Bokmålsordboka
mandatar
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mandatar | mandataren | mandatarer | mandatarene |
Opphav
av mandatBetydning og bruk
person som har fullmakt til å gjøre noe for en annen
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mandatar | mandataren | mandatarer | mandatarene |