Bokmålsordboka
kommissær
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kommissær | kommissæren | kommissærer | kommissærene |
Opphav
gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin committere; se komitéBetydning og bruk
- person med offentlig fullmakt;
- som etterledd i ord som
- grensekommissær
- høykommissær
- i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;jamfør folkekommissær