Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

kommissær

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kommissærkommissærenkommissærerkommissærene

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin committere; se komité

Betydning og bruk

  1. person med offentlig fullmakt;
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;