Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
40 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
glis
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
glise
(1)
;
bredt flir
Eksempel
sette opp et
glis
dyr og fin bil
;
jamfør
dollarglis
Eksempel
suse forbi i gliset
Faste uttrykk
tørke gliset av
få noen alvorlig
Artikkelside
bruse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
brusen
, lydord
Betydning og bruk
suse sterkt
;
syde, skumme
Eksempel
bekken
bruser
;
kjenne at det
bruser
i blodet
bre seg i stor fylde
Eksempel
håret bruste om skuldrene hennes
Faste uttrykk
bruse med fjærene
om fugl: reise fjærene
påfuglen bruste med fjærene
om person: gjøre seg viktig, vise seg
bruse opp
om person: fare opp i sinne
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
marme
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
;
jamfør
murre
Betydning og bruk
bruse
(1)
,
dure
(1)
,
suse
(1)
Eksempel
havet marmet
mase
(
2
II
, 3)
Eksempel
han marmer i vei som vanlig
Artikkelside
fare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fara
Betydning og bruk
forflytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farende
Eksempel
fare
til byen
;
fare
ut av landet
;
fare
sin vei
;
fare
vidt omkring
;
la alt håp
fare
sveipe over eller gjennom
Eksempel
fare
over åkeren
;
fare
gjennom boka
bevege seg raskt
;
suse, fyke, renne
Eksempel
toget for forbi
;
komme
farende
;
det for kaldt gjennom henne
befatte seg (med)
Eksempel
fare
med sladder
;
fare
stille med noe
Faste uttrykk
fare fram
oppføre seg
;
te seg
fare
hardt fram mot noen
;
fare
fram som en villmann
fare ille med
behandle brutalt
livet har fart ille med henne
fare ille
få hard medfart
;
skade seg
noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
fare sammen
skvette
(
1
I
, 3)
en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
fare vill
gå seg bort
synde
ikke ha mye å fare med
ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
la fare
gi opp
;
droppe
han burde la det fare
Artikkelside
zappe
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
‘fare, suse’, brukt blant annet for å gjengi lyden av skudd
og lignende
Betydning og bruk
stadig skifte tv-kanal med fjernkontrollen
Eksempel
sitte i godstolen og
zappe
fra kanal til kanal
Artikkelside
visle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvísla
, lydord,
beslektet
med
hviske
Betydning og bruk
lage s-
eller
sj-lignende lyd, plystre
;
hvese
;
suse
Eksempel
visle
mellom tennene
;
vinden
vislet
i sivet
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
en
vislende
slange
Artikkelside
synge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
syngja
Betydning og bruk
frambringe toner med stemmen
Eksempel
synge
en sang
;
juble og
synge
;
synge
i et kor
;
han har gått og sunget i flere år
–
tatt undervisning i sang
;
synge
på en tilstelning
;
synge
julen inn
–
begynne julefeiringen med sang
;
alle sang med
;
gå og
synge
på en slager
kvitre
,
spille
(
3
III
, 4)
Eksempel
fuglene sang
frambringe lyder som minner om sang
gresshoppene sang langs veikanten
skifte mellom høye og lave toner når en snakker
Eksempel
nordlendingene
synger
så når de snakker
klinge
(
2
II)
Eksempel
det sang i stålet når hammeren traff
smelle
(
3
III)
han slo i bordet så det sang
suse
bekken
synger
i sommerkvelden
;
det suste og sang for ørene
dikte
Eksempel
som dikteren
synger
om
Faste uttrykk
synge fore
lede sangen
synge ut
også: si sin mening
Artikkelside
susle
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
suse
Betydning og bruk
plaske
,
søle
(
2
II)
;
skvulpe
Faste uttrykk
susle vekk
søle vekk
Artikkelside
suse
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
lage svakt brusende, hvesende lyd
Eksempel
det
suser
og blåser
;
fossen suste og bruste
;
kjelen stod og suste på ovnen
;
det suste for ørene
fare raskt
Eksempel
bilene suste forbi
;
snøballene suste gjennom lufta
;
det gikk så det suste
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
komme i
susende
fart
leve i sus og dus, svire
Eksempel
suse
og drikke
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
bruse
brusa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brusen
, lydord
Tyding og bruk
suse sterkt
;
syde, skumme
Døme
bekken bruser
;
det bruste og suste i satsen
;
kjenne at det bruser i blodet
breie seg i stor fylde
Døme
håret bruste kring hovudet
Faste uttrykk
bruse med fjørene
om fugl: reise fjørene
hanen bruste med fjørene
om person: gjere seg viktig, vise seg
bruse opp
om person: fare opp i sinne
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
marme
marma
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
jamfør
murre
Tyding og bruk
bruse
(1)
,
dure
(
1
I
, 1)
,
suse
(1)
Døme
havet marma
mase
(3)
Døme
han marmar i veg som vanleg
Artikkelside
koste
2
II
kosta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kost
(
1
I)
Tyding og bruk
feie, reinse med kost
;
fjerne støv
stryke hår med kost, børste
;
strigle
(
2
II)
vimse, flakse, renne, suse omkring
Faste uttrykk
gå så det kostar
gå svært bra eller hende i stort tempo
det gjekk så det kosta
Artikkelside
syngje
,
synge
syngja, synga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
syngja, syngva
Tyding og bruk
lage tonar med røysta
;
kvede
(
3
III)
Døme
synge
ein song, ei vise
;
synge
og juble
;
ho har gått og sunge i mange år
–
ho har teke undervisning i song
;
synge
i eit kor
;
synge
inn ei høgtid
–
byrje ei høgtid med song
;
alle song med
;
gå og
synge
på ein stubb
kvitre
,
spele
(
2
II)
Døme
fuglane song
lage ein lyd som minner om song
grashoppene song i enga
skifte mellom høge og låge tonar når ein taler
Døme
nordlendingane syng slik når dei snakkar
klinge
(
2
II)
,
ljome
Døme
det song i stålet når hamaren råka
smelle
(
2
II)
han slo i bordet så det song
klukke
,
suse
bekken song i sommarkvelden
;
det suste og song for øyra
dikte
Døme
diktaren syng om naturen
Faste uttrykk
synge føre
leie songen
synge ut
òg: seie det ein verkeleg meiner
Artikkelside
hose
2
II
hosa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
lågtysk
hussen
‘suse’
;
lydord
Tyding og bruk
suse
;
strøyme, yrje fram så det susar
Døme
det hosa i lyngen da vi kom farande
tale andpuste, hakkande og utan samanheng
Døme
han hosa det utor seg
ta i miss
;
fomle
;
snåve
arbeide slurve
Artikkelside
humle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg
lydord
;
samanheng
med
humre
Tyding og bruk
insekt av slekta
Bombus
med tjukk, hårete kropp
Faste uttrykk
la humla suse
nyte livet sutlaust
Artikkelside
hurre
hurra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hurra
Tyding og bruk
kvervle, suse rundt, surre
dundre, dure
Døme
rokken gjekk så det hurra
jage etter noko med ståk og skrål
;
ruse fram
Artikkelside
hysje
2
II
,
hysse
hysja, hyssa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
lydord
;
samanheng
med
hose
(
2
II)
Tyding og bruk
be nokon vere stille eller bråke mindre
Døme
ho hysjar på meg
fare susande av stad, suse i veg
;
suse
(2)
,
sjoge
Døme
han køyrde så det var berre så det hysja
;
han hysja i veg
Faste uttrykk
hysje ned
få til å vere stillare
;
roe ned
læraren hysjar ned elevane
forsøke å skjule
;
dysse ned
sjølvmorda vart hysja ned
Artikkelside
fare
2
II
fara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
fara
Tyding og bruk
flytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farande
(1)
Døme
fare på fiske
;
fare sin veg
;
fare til Oslo med tog
;
fare vidt
;
fare sjøvegen
;
fare vill
;
der fór han
;
har dei alt fare?
tider som er farne
sveipe over
Døme
fare over åkeren
;
fare gjennom boka
flytte seg fort
;
suse, fyke, renne
Døme
fare gjennom lufta
;
fare over ende
;
fare opp
;
fare på dør
;
fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Døme
fare med sladder
;
det fer til å kvelde
;
fare stilt med noko
Faste uttrykk
fare fram
bere seg åt
;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare saman
støkke
(
1
I
, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
gå seg bort
synde
fare åt
bere seg åt
;
te seg
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100