Bokmålsordboka
kvitre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvitre | kvitrer | kvitra | har kvitra | kvitr!kvitre! |
| kvitret | har kvitret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvitra + substantiv | kvitra + substantiv | den/det kvitra + substantiv | kvitra + substantiv | kvitrende |
| kvitret + substantiv | kvitret + substantiv | den/det kvitrede + substantiv | kvitrede + substantiv | |
| den/det kvitrete + substantiv | kvitrete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- om småfugler: lage korte toner
Eksempel
- fuglene kvitret og sang
- snakke på en måte som minner om fuglekvitter
Eksempel
- hun kvitret og lo hele tiden
Eksempel
- hun må sjekke hva vennene kvitrer