Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
151 treff

Bokmålsordboka 140 oppslagsord

virke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt verka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • virke som misjonær;
    • virke for en sak;
    • hun virket lenger enn han som lærer
  2. ha, gjøre virkning
    Eksempel
    • bremsene virket ikke;
    • medisinen tok til å virke
    • ha innvirkning på
      • ingenting virker på henne;
      • verdensøkonomien virker inn på den nasjonale økonomien
    • fungere
      • systemet virker godt
  3. se ut, synes å være
    Eksempel
    • virke yngre enn en er;
    • han virker arrogant;
    • det virker lett når du gjør det;
    • det virker unaturlig;
    • hun virker lengre enn han
Artikkelside

virke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt virki; beslektet med virke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • samvirke;
    • liv og virke på fiskefeltet;
    • fortelle fra sitt virke som lærer
  2. materiale, emne (av tre)
    Eksempel
    • trevirke, tømmervirke;
    • importert virke
Artikkelside

oppskrudd

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘skrudd i været’

Betydning og bruk

  1. som er skrudd opp;
    urimelig høy, kunstig
    Eksempel
    • oppskrudde priser;
    • forventningene var fullstendig oppskrudde
  2. unaturlig, oppstyltet, affektert
    Eksempel
    • virke ganske nervøs og oppskrudd
Artikkelside

pornografi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av gresk porne ‘prostituert’ og -grafi; jamfør -grafi (1

Betydning og bruk

litteratur, film eller bilder med seksuelt innhold som har som formål å virke opphissende;
jamfør erotikk (2)
Artikkelside

pirre

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pirre nysgjerrigheten
    • brukt som adjektiv:
      • pirrende lesning;
      • virke pirrende på en
  2. Eksempel
    • pirre ganen
Artikkelside

oppbyggelig

adjektiv

Betydning og bruk

som virker eller skal virke religiøst oppbyggende
Eksempel
  • oppbyggelig sang og tale
Artikkelside

operere

verb

Opphav

av latin operari

Betydning og bruk

  1. utføre et kirurgisk inngrep på en pasient
    Eksempel
    • operere noen for kreft;
    • bli operert for nyrestein
  2. arbeide, virke
    Eksempel
    • operere med store tall;
    • operere på børsen
  3. betjene eller styre en maskin, et anlegg eller lignende
    Eksempel
    • operere en maskin
Artikkelside

irritere

verb

Opphav

av latin irritare ‘egge, pirre, framkalle’

Betydning og bruk

  1. i medisin: virke på en del av en organisme slik at den blir sår eller rød
    Eksempel
    • alt støvet irriterer slimhinnene i halsen
  2. Eksempel
    • irritere seg over noe;
    • bli irritert på noe;
    • bli irritert over noe
    • brukt som adjektiv
      • en irriterende stemme;
      • irriterende reklame
    • brukt som adverb
      • oppføre seg irriterende arrogant
Artikkelside

it 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av engelsk ‘det’

Betydning og bruk

evne til å virke seksuelt tiltrekkende;
Artikkelside

motvirke

verb

Opphav

av virke (2

Betydning og bruk

(forsøke å) oppheve virkningen av;
motarbeide
Eksempel
  • fluor motvirker tannråte;
  • aktiviteter som motvirker mobbing
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

virke

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt virki, med, innverknad frå bokmål virke; samanheng med verke (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • samvirke;
    • liv og virke på fiskefeltet;
    • fortelje frå virket sitt som lærar
Artikkelside

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    Døme
    • setje i verk ein plan, eit tiltak;
    • gå (hardt, varsamt) til verks;
    • leggje siste hand på verket – fullføre;
    • setje krona på verket
  2. resultat eller verknad av eit arbeid
    Døme
    • ein manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. industrianlegg;
    anlegg som leverer noko, til dømes vatn, elektrisk kraft
    Døme
    • aluminiumsverk;
    • jernverk;
    • kraftverk;
    • vassverk;
    • Løkken Verk
  4. maskineri, drivgreie, mekanisme
    Døme
    • teljeverk;
    • treskjeverk;
    • urverk
  5. offentleg institusjon som utfører tekniske og/eller praktiske samfunnsoppgåver;
    Døme
    • postverk;
    • televerk
  6. Døme
    • reisverk;
    • rekkverk
  7. vare som er laga av naturprodukt
    Døme
    • pelsverk
  8. noko som dannar eit (dekorativt) mønster (4)
    Døme
    • flettverk
  9. brei, heilskapleg framstilling;
    Døme
    • avtaleverk;
    • bladverk;
    • bøyingsverk;
    • diktverk;
    • formelverk;
    • leseverk

Faste uttrykk

  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside

handel og vandel

Tyding og bruk

dagleg virke;
Sjå: handel
Artikkelside

handel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. verksemd som går ut på å kjøpe varer for atter å selje dei med tanke på økonomisk vinst;
    Døme
    • drive handel;
    • handelen i landet låg nede
  2. avtale eller semje om kjøp eller sal;
    Døme
    • gjere ein god handel;
    • avslutte handelen
  3. brukt som etterledd i samansetningar: butikk, forretning (4)

Faste uttrykk

  • handel og vandel
    dagleg virke
  • i handelen
    på marknaden
    • bøkene kjem i handelen i november
  • vere på handel
    • vere ute og handle
      • ho hadde vore på handel i byen
    • (stadig) skifte eigar;
      vere til sals
      • garden var på handel ei tid
Artikkelside

vyrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt virki ‘gjerning’

Tyding og bruk

emne, råstoff til å lage noko av, til dømes tømmer til eit hus, ty til klede og så vidare;
Døme
  • byggjevyrke;
  • trevyrke;
  • på sløyden måtte vi betale vyrket sjølve;
  • vyrke til ein benk
Artikkelside

vandel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘endring’

Tyding og bruk

Døme
  • plettfri vandel;
  • handel og vandel – dagleg virke
Artikkelside

tilføre 2

tilføra

verb

Opphav

av føre (4

Tyding og bruk

Døme
  • sagbruket har fått tilført meir virke;
  • tilføre samfunnet åndelege verdiar;
  • tilføre opplevinga ein ny dimensjon;
  • tilføre rolla eit nytt trekk
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. (det å stille seg til) rådvelde;
    (einskild) handling som er til hjelp;
    Døme
    • stå til tenest;
    • gjere nokon ei tenest;
    • be ein om ei tenest
  2. virke, funksjon;
    Døme
    • møte til tenest;
    • melde seg til tenest;
    • slutte i aktiv tenest;
    • lang og trufast tenest;
    • i kongens teneste;
    • ta, søkje tenest;
    • vere gammal, ivrig, ny i tenesta
    • grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling og liknande
      • løynd, hemmeleg tenest
  3. oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak eller som forkynnar av evangeliet
    Døme
    • mi heilage tenest er å forkynne evangeliet (jf Rom 15,16)
    • utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid og liknande
  4. i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
    Døme
    • utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
  5. tenesteytande næring, vare, produkt

Faste uttrykk

  • gjere teneste
    fungere (som), gjere nytte (som)
    • ein krakk måtte gjere tenest som talarstol;
    • bussen var gammal og hadde gjort tenest lenge nok
  • stå i tenest hos
    ha plass, tilsetjing hos (nokon)
Artikkelside

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • fjøsstell;
    • husstell;
    • matstell;
    • barna skal ha skikkeleg stell
    • arbeid, virke
      • styre og stell
    • handsamingsmåte
      • plantene skal ha rett stell for å trivast
    • særleg ironisk:
      • for eit stell! – dårlege greier, vanstell
  2. Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting;
    • på stell – på skeive;
    • er du på stell? – er du rusk, på styr?
  3. styring(seining), verk (2, 5)
    Døme
    • skulestell;
    • vegstell
  4. sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
    Døme
    • koppestell;
    • understell;
    • heile stellet – heile stasen, heile greia
  5. det å kome til semje;

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlege greier
Artikkelside

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påverka av lågtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’, same opphav som gjerd; jamfør gjære (1

Tyding og bruk

stoff som spaltar sukker til alkohol og karbondioksid, særleg brukt til å framstille alkoholdrikkar og til å heve kakedeig;
Artikkelside
Side 1 av 14