Avansert søk

71 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

trene 1

verb

Opphav

norrønt tréna, av treen

Betydning og bruk

bli treen, få konsistens som tre

trene 2

verb

Opphav

engelsk train; av latin trahere ‘trekke’

Betydning og bruk

  1. øve opp, utvikle (ferdigheter, evner og annet) planmessig
    Eksempel
    • trene i slalåm;
    • trene for verdensmesterskapet;
    • han trener svømmerne to ganger i uka;
    • trene opp en evne
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • trene seg opp til å huske detaljer

brevdue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tam due med særlig utviklet evne til å finne hjem
Eksempel
  • trene opp en brevdue for konkurranse;
  • under krigen ble brevduer brukt til å sende beskjeder

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel

planmessig

adjektiv

Opphav

av plan (1

Betydning og bruk

som foregår etter en plan
Eksempel
  • en planmessig utnyttelse av noe
  • brukt som adverb:
    • trene planmessig

mobilitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør mobil (2

Betydning og bruk

det å være mobil (2;
evne til å flytte seg;
Eksempel
  • trene opp mobiliteten etter skaden;
  • sosial mobilitet

landslagssamling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samling (2) for deltakerne på et landslag (1) for å trene eller konkurrere

mer, mere

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mye; jamfør mest

Betydning og bruk

  1. i større mengde, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Eksempel
    • kjøpe mer mat;
    • vil du ha mer kaffe?
    • de har fått mer penger;
    • det gjorde mer skade enn nytte;
    • han har vel ikke mer vett;
    • det er ikke mer å si;
    • streve mer enn før;
    • du må trene mer;
    • mer enn nok av noe
  2. ut over en viss grense i tid;
    Eksempel
    • de bor ikke her mer;
    • jeg vil ikke dra dit mer
  3. brukt til å danne komparativ (1
    Eksempel
    • mer innviklet;
    • vi skal bli mer aktive;
    • han har blitt mer selvstendig

Faste uttrykk

  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mer og mer
    som fins i stadig økende mengde eller grad
    • bli mer og mer vanlig
  • så mye mer som
    særlig fordi

magemuskel, mavemuskel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av flere muskler i magen;
Eksempel
  • trene magemusklene;
  • ha stramme magemuskler

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig

Nynorskordboka 38 oppslagsord

trene 1

trena

verb

Opphav

norrønt tréna, av treen

Tyding og bruk

  1. bli hard og stiv som ved;
    Døme
    • kålstilken trenar
  2. særleg om gras: tørke og bli stivt;
  3. om folk: vekse seg sterk;
    Døme
    • guten tek til å trene
  4. om lemer: dovne av

Faste uttrykk

  • trene til
    bli stiv

trene 2

trena

verb

Opphav

engelsk train

Tyding og bruk

  1. øve seg sjølv eller andre eller ein kroppsdel opp til større dugleik
    • trene i fotball, friidrett;
    • trene for noregsmeisterskapen;
    • trene på ski;
    • trene opp ei evne
  2. refleksivt:
    • trene seg opp til å hugse årstal;
    • han trenar jentelaget to gonger i veka

treen, treete

adjektiv

Opphav

av tre (1

Tyding og bruk

  1. som liknar tre (1, 2);
    trevoren, treet
    Døme
    • gulrota er treen
  2. om personar: keiveleg, stiv, treet
    Døme
    • ei treen framferd

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

temje, temme

temja, temma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt temja; av tam

Tyding og bruk

  1. Døme
    • temje ein unghest
  2. Døme
    • temje sinnet sitt
  3. Døme
    • temje seg opp
  4. styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
    Døme
    • temje fossefallet;
    • vi har temja naturkraftene

oksygenopptak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ta opp oksygen (i kroppen)
Døme
  • oksygenopptaket hennar har vorte mykje betre etter at ho byrja å trene

nyttårsforsett, nyårsforsett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forsett (1, 1) eller plan for året som kjem, ofte om eit sunnare eller betre liv
Døme
  • ha gode nyttårsforsett;
  • å byrje å trene er det vanlegaste nyttårsforsettet

mobilitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør mobil (2

Tyding og bruk

det å vere mobil (2;
evne til å flytte seg;
Døme
  • trene opp mobiliteten etter skaden;
  • sosial mobilitet

lungekapasitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne lungene har til å ta opp oksygen
Døme
  • ha dårleg lungekapasitet;
  • ho må trene opp lungekapasiteten

landslagssamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling for deltakarane på eit landslag (1) for å trene eller konkurrere