Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
71 treff
Bokmålsordboka
33
oppslagsord
trene
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tréna
, av
treen
Betydning og bruk
bli treen, få konsistens som tre
Artikkelside
trene
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
engelsk
train
;
av
latin
trahere
‘trekke’
Betydning og bruk
øve opp, utvikle (ferdigheter, evner
og annet
) planmessig
Eksempel
trene
i slalåm
;
trene
for verdensmesterskapet
;
han
trener
svømmerne to ganger i uka
;
trene
opp en evne
refleksivt
:
Eksempel
trene
seg opp til å huske detaljer
Artikkelside
brevdue
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tam due med særlig utviklet evne til å finne hjem
Eksempel
trene opp en brevdue for konkurranse
;
under krigen ble brevduer brukt til å sende beskjeder
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside
planmessig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
plan
(
1
I)
Betydning og bruk
som foregår etter en plan
Eksempel
en
planmessig
utnyttelse av noe
brukt som adverb:
trene planmessig
Artikkelside
mobilitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
mobil
(
2
II)
Betydning og bruk
det å være
mobil
(
2
II)
;
evne til å flytte seg
;
bevegelsesevne
Eksempel
trene opp mobiliteten etter skaden
;
sosial
mobilitet
Artikkelside
landslagssamling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samling
(2)
for deltakerne på et
landslag
(1)
for å trene eller konkurrere
Artikkelside
mer
,
mere
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mye
;
jamfør
mest
Betydning og bruk
i større mengde, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Eksempel
kjøpe
mer
mat
;
vil du ha
mer
kaffe?
de har fått mer penger
;
det gjorde
mer
skade enn nytte
;
han har vel ikke
mer
vett
;
det er ikke
mer
å si
;
streve
mer
enn før
;
du må trene mer
;
få
mer
enn nok av noe
ut over en viss grense i tid
;
lenger
(2)
Eksempel
de bor ikke her
mer
;
jeg vil ikke dra dit
mer
brukt til å danne
komparativ
(
1
I)
Eksempel
mer
innviklet
;
vi skal bli mer aktive
;
han har blitt mer selvstendig
Faste uttrykk
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mer og mer
som fins i stadig økende mengde eller grad
bli mer og mer vanlig
så mye mer som
særlig fordi
Artikkelside
magemuskel
,
mavemuskel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hver av flere muskler i magen
;
bukmuskel
Eksempel
trene magemusklene
;
ha stramme magemuskler
Artikkelside
kunst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
, opprinnelig ‘det å kunne’
Betydning og bruk
oppøvd evne
;
dyktighet
Eksempel
lære
kunsten
å gå på ski
;
trene opp dyr til å gjøre
kunster
;
han kan gjøre magiske
kunster
som etterledd i ord som
ingeniørkunst
kokkekunst
legekunst
uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
Eksempel
vitenskap og
kunst
;
vie sitt liv til
kunsten
som etterledd i ord som
diktekunst
malerkunst
tonekunst
produkt av kunsterisk virksomhet
;
kunstverk
(1)
Eksempel
han har investert i
kunst
som etterledd i ord som
brukskunst
triks
;
list
(
2
II)
Eksempel
hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt
;
til forskjell fra
naturprodukt
som forledd i ord som
kunstgjødsel
kunstgress
kunstis
Faste uttrykk
de frie kunster
kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk)
;
allmenndannelse
det er ingen kunst
det er ikke vanskelig
;
det er ikke et problem
det er ingen kunst å få plantene til å trives
;
å koke kaffe er ingen kunst
;
å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
det muliges kunst
det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
byutvikling er det muliges kunst
etter alle kunstens regler
nøyaktig slik noe skal gjøres
;
svært grundig
Artikkelside
Nynorskordboka
38
oppslagsord
trene
1
I
trena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tréna
, av
treen
Tyding og bruk
bli hard og stiv som ved
;
fastne
;
forvede
Døme
kålstilken trenar
særleg
om gras: tørke og bli stivt
;
visne
om folk: vekse seg sterk
;
mannast
Døme
guten tek til å trene
om lemer: dovne av
Faste uttrykk
trene til
bli stiv
Artikkelside
trene
2
II
trena
verb
Vis bøying
Opphav
engelsk
train
Tyding og bruk
øve seg sjølv
eller
andre
eller
ein kroppsdel opp til større dugleik
trene i fotball, friidrett
;
trene for noregsmeisterskapen
;
trene på ski
;
trene opp ei evne
refleksivt
:
trene seg opp til å hugse årstal
;
han trenar jentelaget to gonger i veka
Artikkelside
treen
,
treete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tre
(
1
I)
Tyding og bruk
som liknar
tre
(
1
I
, 2)
;
trevoren
, treet
Døme
gulrota er
treen
hard
,
stiv
graset er tree
om personar:
keiveleg
,
stiv
, treet
Døme
ei
treen
framferd
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
temje
,
temme
temja, temma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
temja
;
av
tam
Tyding og bruk
gjere
tam
(2)
;
dressere
Døme
temje
ein unghest
styre
(
2
II)
,
tøyme
Døme
temje
sinnet sitt
øve
,
trene
(
2
II)
Døme
temje
seg opp
styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
Døme
temje fossefallet
;
vi har temja naturkraftene
Artikkelside
oksygenopptak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ta opp
oksygen
(i kroppen)
Døme
oksygenopptaket hennar har vorte mykje betre etter at ho byrja å trene
Artikkelside
nyttårsforsett
,
nyårsforsett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forsett
(
1
I
, 1)
eller plan for året som kjem, ofte om eit sunnare eller betre liv
Døme
ha gode
nyttårsforsett
;
å byrje å trene er det vanlegaste nyttårsforsettet
Artikkelside
mobilitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
mobil
(
2
II)
Tyding og bruk
det å vere
mobil
(
2
II)
;
evne til å flytte seg
;
rørsleevne
Døme
trene opp mobiliteten etter skaden
;
sosial mobilitet
Artikkelside
lungekapasitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne
lungene
har til å ta opp oksygen
Døme
ha dårleg lungekapasitet
;
ho må trene opp lungekapasiteten
Artikkelside
landslagssamling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samling
for deltakarane på eit
landslag
(1)
for å trene eller konkurrere
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100