Bokmålsordboka
mobilitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mobilitet | mobiliteten | mobiliteter | mobilitetene |
Opphav
fra latin; jamfør mobil (2Betydning og bruk
Eksempel
- trene opp mobiliteten etter skaden;
- sosial mobilitet