Bokmålsordboka
mobilitet
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mobilitet | mobiliteten | mobiliteter | mobilitetene |
Opphav
fra latin; jamfør mobil (2Betydning og bruk
Eksempel
- trene opp mobiliteten etter skaden;
- sosial mobilitet