Avansert søk

101 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

synd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt synd

Betydning og bruk

  1. handling, tanke som strider mot Guds vilje
    Eksempel
    • få forlatelse for sine synder;
    • Kristus døde for våre synder1. Kor 15,3;
    • bekjenne sine synder;
    • syndens lønn er dødenRom 6,23;
    • arvesynd, dødssynd
  2. i faste uttrykk som
    Eksempel
    • nei, så synd!sørgelig, ille;
    • det er synd å si at det var pent;
    • det var både synd og skam;
    • være synd på, i en

Faste uttrykk

  • leve i synd
    leve et syndefullt liv; særlig før: ha seksuelt forhold til en person en ikke er gift med
  • synes synd på, i
    føle medlidenhet for (noen)

synde

verb

Betydning og bruk

begå synd
Eksempel
  • synde mot Gud, mot det sjette bud;
  • den som sover, synder ikke;
  • synde mot en lov, et forbud

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    bli negativt mottatt;
    avvist
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Guds godhet og barmhjertighet
    Eksempel
    • Vårherre, se i nåde til oss!
    • synd og nåde
  2. Eksempel
    • be om nåde;
    • dommeren viste ingen nåde og trakk opp det røde kortet
  3. i jus: senking av eller fritak for straff
    Eksempel
    • hun har søkt om nåde
  4. om eldre eller utenlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adelig eller geistlig person
    Eksempel
    • Deres nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • han fikk avskjed i nåde
  • finne nåde for noens øyne
    bli godtatt av noen
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • leve på nåde
    være avhengig av andres velvilje
  • på nåde og unåde
    uten betingelser
  • ta til nåde igjen
    gi tilgivelse og oppreisning

miserabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av miserari ‘synes synd på’, av miser ‘ulykkelig’

Betydning og bruk

ynkelig, elendig
Eksempel
  • være i en miserabel forfatning

misgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

særlig i religiøst språk: ugjerning, synd (1)
Eksempel
  • fedrenes misgjerninger

medlidenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk, av latin compassio ‘det å føle sammen med en’

Betydning og bruk

det å synes synd på;
det å lide sammen med
Eksempel
  • vise medlidenhet med noen;
  • ha medlidenhet med noen

lei 4

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en lei historie;
    • det er leit å forstyrre henne;
    • det er leit å måtte si dette
  2. Eksempel
    • en lei sykdom;
    • være lei til å overdrive;
    • være lei mot noen
  3. som kjenner kjedsomhet eller ulyst;
    Eksempel
    • være lei av noe;
    • være lut lei alt sammen;
    • gå lei av
  4. som er trist (1) til sinns;
    Eksempel
    • være lei seg
  5. om forhold: beklagelig, synd
    Eksempel
    • det var leit at han ikke kunne komme

Faste uttrykk

  • se seg lei på
    få nok av
  • si seg lei for
    si at en er lei seg for eller angrer på noe
  • være lei for
    gjøre en vondt
    • jeg er lei for det;
    • jeg er lei for usikkerheten dette skaper

forløsning, forløysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i kristen teologi: frelse fra synd og fortapelse gjennom Kristi død og oppstandelse
    Eksempel
    • forløsning fra syndens makt
  2. del av fødsel der moren skilles fra fosteret
    Eksempel
    • forløsningen var vanskelig

ha vondt av

Betydning og bruk

synes synd på;
Se: vond

Nynorskordboka 59 oppslagsord

synd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt synd

Tyding og bruk

  1. handling, tanke som strir mot Guds vilje
    Døme
    • få tilgjeving for syndene sine;
    • Kristus døydde for syndene våre1. Kor 15,3;
    • tilstå syndene sine;
    • den løn synda gjev, er dødenRom 6,23
  2. urettvis, hard, hjartelaus framferd;
    Døme
    • dei gjer synd på handei gjer han urett;
    • ho hadde inga synd for detinga skuld;
    • det var både synd og skam;
    • det er synd å seie at det er vakkertdet er uråd å seie
  3. Døme
    • det var synd at han slapp;
    • nei, så synd!sørgjeleg, ille

Faste uttrykk

  • leve i synd
    leve (synleg) i strid med Guds bod
  • synast synd i
    ha medkjensle med
  • synast synd på
    ha medkjensle med

synde

synda

verb

Tyding og bruk

  1. gjere synd
    • synde mot Gud, mot det femte bodet;
    • den som søv, syndar ikkje
    • synde mot ei lov, eit forbod

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

  1. verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
  2. nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
  3. nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Guds kjærleik og miskunn
    Døme
    • Vårherre, sjå i nåde til oss!
    • forkynne synd og nåde
  2. Døme
    • be om nåde;
    • dei viste ingen nåde mot motspelarane
  3. i jus: minking av eller fritak for straff
    Døme
    • den dømde søkte om nåde
  4. om eldre eller utanlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adeleg eller geistleg person
    Døme
    • Dykkar nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • ho fekk avskjed i nåde
  • finne nåde for nokons auge
    bli godteken av nokon
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leve på nåde
    vere avhengig av velvilje frå andre
  • på nåde og unåde
    utan vilkår
  • ta til nåde att
    gje tilgjeving og oppreising

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; av lågtysk mate ‘mål’

Tyding og bruk

  1. vis (1 som noko føregår på;
    Døme
    • prøve seg fram på alle måtar;
    • gjere noko på sin eigen måte;
    • eit skikkeleg menneske på alle måtar;
    • dette er hans måte å vere på;
    • det finst ingen annan måte
  2. høveleg mengd eller grad;
    måtehold
    Døme
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i like måte
    brukt som svar på helsing
  • i så måte
    når det gjeld dette
    • i så måte er ikkje du stort betre
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • passe måten
    ikkje overdrive
    • han visste ikkje å passe måten under måltidet
  • på ein måte
    i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
    • det er synd i dei på ein måte
  • på ingen måte
    slett ikkje
  • vere måte på
    vere innanfor rimelege grenser
    • det får da vere måte på!
    • det er ikkje måte på kor dei klagar

på ein måte

Tyding og bruk

i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad;
Sjå: måte
Døme
  • det er synd i dei på ein måte

miserabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av miserari ‘synast synd på’ av miser ‘ulykkeleg’

Tyding og bruk

ynkeleg, elendig
Døme
  • vere i ein miserabel tilstand

misgjerning

substantiv hokjønn

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

særleg i religiøst språk: ugjerning, synd (1)

freiste

freista

verb

Opphav

norrønt freista

Tyding og bruk

  1. gå i gang med noko i vona om å greie det
    Døme
    • du får freiste på nytt;
    • freiste å gjere noko;
    • freiste å få i stand noko
  2. prøve ut;
    ta i bruk
    Døme
    • freiste alle utvegar;
    • freiste noko nytt;
    • ut og freiste fisken
  3. bli utsett for;
    få oppleve
    Døme
    • freiste mykje vondt i livet
  4. setje på prøve;
    lokke til synd;
    villeie
    Døme
    • djevelen freista Jesus
  5. verke tiltalande på;
    gje lyst til;
    lokke, eggje, påverke
    Døme
    • maten freistar meg ikkje;
    • freiste nokon med pengar;
    • la seg freiste til å bli med;
    • eg er freista til å svare
  6. røyne hardt på;
    presse
    Døme
    • børa freista han hardt

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • freiste seg
    prøve seg
    • freiste seg med fusk;
    • ho freista seg på fransk