Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

misgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen misgjerningmisgjerningenmisgjerningermisgjerningene
hunkjønnei/en misgjerningmisgjerninga

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

særlig i religiøst språk: ugjerning, synd (1)
Eksempel
  • fedrenes misgjerninger