Bokmålsordboka
forløsning, forløysing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forløsning | forløsningen | forløsninger | forløsningene |
| en forløysing | forløysingen | forløysinger | forløysingene | |
| hunkjønn | ei/en forløsning | forløsninga | forløsninger | forløsningene |
| ei/en forløysing | forløysinga | forløysinger | forløysingene | |
Betydning og bruk
- i kristen teologi: frelse fra synd og fortapelse gjennom Kristi død og oppstandelse
Eksempel
- forløsning fra syndens makt
- del av fødsel der moren skilles fra fosteret
Eksempel
- forløsningen var vanskelig