Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1004 treff

Bokmålsordboka 522 oppslagsord

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

  1. hvile bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
    Eksempel
    • sitte på en stol;
    • katten sitter ute på trappa;
    • sitte til bords – spise;
    • sitte til hest – ri
    • være plassert
      • sitte øverst ved bordet;
      • sitte med armene i kors – forholde seg passiv;
      • sitte som på nåler – være i nervøs spenning
    • sette seg
      • vil du ikke sitte?
  2. stå rolig, være i hvilestilling
    Eksempel
    • hønene sitter på vaglet;
    • fuglene satt i rekker på telefonledningene;
    • det sitter en flue i taket
  3. bo, befinne seg, være
    Eksempel
    • hun satt på gården så lenge hun levde;
    • sitte i fengsel;
    • han sitter hjemme hele dagen;
    • hun satt igjen med mange barn;
    • sitte godt, vanskelig i det – ha det godt, vanskelig økonomisk;
    • nå sitter du der, i klemma – nå er du kommet i en vanskelig situasjon;
    • det sitter et godt hode på henne;
    • nøkkelen sitter i låsen;
    • lua satt på snei
  4. være fast
    Eksempel
    • slå i en spiker så den sitter;
    • sykdommen satt lenge i;
    • seieren satt langt inne – var vanskelig å oppnå
    • i presens partisipp:
      • jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
  5. utøve en viss virksomhet
    Eksempel
    • sitte med makten;
    • sitte på Stortinget;
    • sitte i en komité;
    • sitte i billettluka, på kontor
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den sittende regjering
  6. Eksempel
    • dressen sitter som støpt;
    • sitte som et skudd – være en fulltreffer ; se skudd (2)
  7. slite ved sitting
    Eksempel
    • sitte hull på buksa;
    • sitte ned en sofa

Faste uttrykk

  • sitte i hell
    stadig ha hell med seg
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • sitte inne
    også: være i fengsel
  • sitte med
    ha, disponere (noe)
  • sitte modell
    posere
  • sitte på
    tviholde på noe; også: sitte inne med, ha
Artikkelside

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, i betydning 3 (trolig) fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall:
    Eksempel
    • han tok sin hatt og gikk;
    • han forstuet beinet sitt;
    • de tok pengene sine;
    • gå sin vei – vekk, bort ; se vei (2)
    • som substantiv:
      • sørge for sine – dem en tar seg av, sin familie;
      • ha sitt på det tørre – være vel forsørget; ikke kunne klandres
    • ved mål og tallangivelser:
      • veie sine 100 kg;
      • turen tok sine seks timer;
      • ha sine fordeler – visse fordeler
  2. i faste forbindelser:
    Eksempel
    • være gutten sin, jenta si – en som er flink, vet å greie seg
  3. brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
    Eksempel
    • hvem sin hatt er det?
    • det er far sin;
    • jeg kjenner godt Rud sine – familien Rud

Faste uttrykk

  • få sitt
    det som faller på en, det en fortjener
  • gjøre sitt
    det som faller på en; bidra, medvirke
  • gå hver til sitt
    hjem, til sitt arbeid eller lignende
  • i sin tid
    en gang (i fortiden)
  • ta si tid
    ta lang tid
  • til sine tider
    av og til
Artikkelside

bruk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av bruke

Betydning og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Eksempel
    • gjøre bruk av elektroniske hjelpemidler;
    • bare til utvortes bruk;
    • sofaen var slitt av bruk;
    • alt til sitt bruk
  2. Eksempel
    • bruken av elektrisitet og olje
  3. Eksempel
    • ta hensyn til gammel bruk og hevd

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • nyttige ting en kan få bruk for
  • gå av bruk
    bli stadig mindre brukt
    • denne betegnelsen har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    behøve
    • jeg har alt jeg har bruk for
  • skikk og bruk
    vanlig og tradisjonsbundet væremåte
    • han har ikke lært skikk og bruk hjemme
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • de tok i bruk nye metoder
Artikkelside

brokk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘brudd’; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie
Artikkelside

britpop

substantiv hankjønn

Uttale

britˊpåp

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

musikksjanger basert på britisk pop og rock på 1990-tallet
Eksempel
  • i 1995 var britpopen på sitt mest populære
Artikkelside

brenne 1

verb

Opphav

norrønt brenna

Betydning og bruk

  1. være i brann;
    stå i flammer;
    Eksempel
    • låven brenner;
    • det brenner hos naboen;
    • adventslysene brant i staken;
    • det vil ikke brenne i ovnen
  2. lyse som ild;
    skinne kraftig
    Eksempel
    • sola brant på himmelen
  3. være eller kjennes het
    Eksempel
    • huden brant av feber;
    • blodet brenner i årene;
    • føle jorda brenne under føttene
  4. Eksempel
    • såret brenner;
    • halsen brant av tørst
  5. ha sterke følelser for noe;
    være intenst opptatt av noe;
    kjenne sterk trang eller lyst;
    Eksempel
    • brenne for en sak;
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • hun brant for faget sitt;
    • hun brant etter å komme i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikke få solgt
      • brenne inne med alle varene
    • ikke få uttrykt noe en vil ha fram
      • hun brant inne med ideen
  • brenne inne
    miste livet i husbrann
    • hele familien brant inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lysene brant ned
    • bli tilintetgjort av brann
      • hele kvartalet brant ned
  • brenne opp
    brenne til det ikke er noe igjen
    • bilen eksploderte og brant opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikke er noe igjen
      • bålet har brent ut;
      • bilen brant ut
    • om sykdom: slutte å være aktiv
      • leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside

oppofrende

adjektiv

Opphav

av dansk opofre

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjærlige og oppofrende foreldre;
  • vie sitt liv til oppofrende arbeid for andre
Artikkelside

programfeste

verb

Opphav

jamfør feste (2

Betydning og bruk

gjøre til en del av programmet sitt
Eksempel
  • partiet har programfestet å arbeide for likestilling
Artikkelside

av rang

Betydning og bruk

blant de aller beste i sitt slag;
Se: rang
Eksempel
  • en folketaler av rang;
  • en opplevelse av rang
Artikkelside

rapper

substantiv hankjønn

Uttale

ræpˋper

Opphav

fra engelsk; jamfør rappe (6

Betydning og bruk

person som framfører rapp (2
Eksempel
  • en rapper som rapper om sitt eget liv
Artikkelside

Nynorskordboka 482 oppslagsord

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i kross – òg: vere passiv;
      • sitje som på nåler – vere i nervøs spenning;
      • sitje på – òg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i det – ha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt inne – det var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skot – vere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etter – følgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    òg: sitje i fengsel
  • sitje med
    ha, disponere (noko)
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
Artikkelside

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 3 (truleg) frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller fleirtal:
    Døme
    • ho kravde løna si;
    • dei vaska hendene sine;
    • syte for seg og sine – syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
    • peikande med trykk:
      • han tok hatten sin til kollektbøsse;
      • vege sine 100 kg – vege (litt over) 100 kg;
      • ta si tid – ta lang tid;
      • gå sin veg – gå vekk, bort
    • som substantiv:
      • ha sitt på det tørre – vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
  2. i faste uttrykk:
    Døme
    • vere jenta si, guten sin – ei(n) som er flink, veit å greie seg
  3. brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
    Døme
    • det er guten si bok;
    • det var mor sine ord;
    • dette er Stortinget si sak;
    • Hansen sine – familien Hansen

Faste uttrykk

  • få sitt
    få det som fell på ein, det ein fortener
  • gjere sitt
    gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
  • gå kvar til sitt
    gå heim, til arbeidet e l
  • i si tid
    eingong
  • til sine tider
    av og til
Artikkelside

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside

brette 2

bretta

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Tyding og bruk

bøye, falde, leggje saman
Døme
  • brette arket pent;
  • brette saman avisa;
  • brette inn kanten på noko;
  • brette til sides teppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned skjortekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp buksebeina
  • brette ut
    • breie ut noko som har vore falda saman;
      falde ut
      • brette ut kartet
    • i overført tyding: gjere kjent;
      avsløre (1)
      • brette ut privatlivet sitt
Artikkelside

brenngod

adjektiv

Tyding og bruk

svært god;
jamfør brenn- (2)
Døme
  • på sitt beste er hesten brenngod
Artikkelside

oppslukt

adjektiv

Opphav

av dansk opsluge ‘sluke heilt’

Tyding og bruk

heilt oppteken, innlevd;
gripen
Døme
  • vere heilt oppslukt av arbeidet sitt;
  • vere oppslukt i sorga
Artikkelside

av rang

Tyding og bruk

blant dei aller beste i sitt slag;
Sjå: rang
Døme
  • ho var ein talar av rang
Artikkelside

ransake

ransaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Tyding og bruk

  1. leite gjennom og undersøkje (stad eller person) for å finne noko som er stole, forbode eller liknande;
    Døme
    • ransake eit hus;
    • politiet ransaka ungdomane
  2. i overført tyding: granske nøye
    Døme
    • ransake samvitet sitt
Artikkelside

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekkje, plass’

Tyding og bruk

  1. plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Døme
    • offiserar med løytnants rang;
    • plassere gjestene etter rang
  2. plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
    status, verdi
    Døme
    • ha rang mellom dei fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant dei aller beste i sitt slag
    • ho var ein talar av rang
  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
  • ha rangen
    ha førerett
    • fotgjengarar har rangen
Artikkelside

temje, temme

temja, temma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt temja; av tam

Tyding og bruk

  1. gjere tam (2);
    Døme
    • temje ein unghest
  2. Døme
    • temje sinnet sitt
  3. Døme
    • temje seg opp
  4. styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
    Døme
    • temje fossefallet;
    • vi har temja naturkraftene
Artikkelside
Side 1 av 53