Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lavtysk, fra italiensk fante ‘ung gutt, tjener, soldat’; jamfør infanteri

Betydning og bruk

fyr (1, kar (1
- - kranglefant
  - skøyerfant
kjeltring, fark (1, skurk
Eksempel
- gjøre seg til fant for lite
utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)

Faste uttrykk

fattig fant
fattig person
raka fant
helt utan penger;
helt blakk
han er student og raka fant;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på en slik måte at en ikke har råd til noe

rotvelsk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra tysk av Rot ‘tigger’ og welsch ‘italiensk’

Betydning og bruk

fante- eller tyvespråk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lågtysk, frå italiensk fante ‘ung gut, tenar, soldat’; jamfør infanteri

Tyding og bruk

fyr (1, kar (1, 1)
- - kranglefant
  - skøyarfant
kjeltring, fark (1, skurk
Døme
- gjere seg til fant for lite
utdatert og nedsetjande nemning for tater (1)

Faste uttrykk

fattig fant
fattig person
raka fant
utan pengar;
heilt blakk
eg var raka fant og måtte pante flasker;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (

Tyding og bruk

reise (1, tur (1, ekspedisjon
Døme
- byferd;
- granskingsferd;
- måneferd;
- gjere ei ferd;
- lykke på ferda!
gang, fart, rørsle, verksemd
Døme
- gje seg, ta i ferd med – byrje med;
- reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
- kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
- det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
- det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd, framferd, lag, måte (1;
manér, fakte (1, strek
Døme
- hans milde ferd;
- vere høvisk i all si ferd;
- kva er dette for ferd(er)!
- fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
- ferder etter bjørn
fylgje (3, flokk
Døme
- brudeferd;
- gravølsferd
bør (3, forde (1
Døme
- ei ferd med vatn

Faste uttrykk

fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)