Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

appell

substantiv hankjønn

Uttale

apelˊl

Opphav

fra fransk; jamfør appellere

Betydning og bruk

  1. sterk oppfordring;
    Eksempel
    • politikeren holdt appell under demonstrasjonen;
    • rette en sterk appell til styresmaktene
  2. evne til å appellere (2);
    kraft til å påvirke
    Eksempel
    • ha stor appell
  3. lett slag i gulvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering
  4. i militærstell: samlingssignal;
  5. evne som en hund har til å lystre (1
    Eksempel
    • hunden har god appell

popmusikk, poppmusikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musikk som i oppbygning og innhold er lettfattelig og har bred appell, særlig hos unge

munne

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munner ut i havet
    • ende med
      • talen munnet ut i en appell om samhold

munne ut i

Betydning og bruk

Se: munne
  1. renne ut i
    Eksempel
    • elva munner ut i havet
  2. ende med
    Eksempel
    • talen munnet ut i en appell om samhold

appellere

verb

Uttale

apeleˊre

Opphav

fra latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen med oppfordring, bønn om medhold
    Eksempel
    • appellere til alle gode krefter;
    • appellere til velgerne
  2. Eksempel
    • talen appellerte til alle;
    • appellere til følelsene
  3. i jus: anke (2, 3);
    jamfør appell (3)
    Eksempel
    • appellere til retten

bevege

verb

Uttale

beveˊge

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytte på;
    få til å røre på seg
    Eksempel
    • vinden beveger bladene på trærne
  2. gjøre inntrykk på;
    Eksempel
    • brevet beveget meg sterkt;
    • hennes flammende appell beveget hele salen
  3. Eksempel
    • hun greide å bevege ham til å slutte å røyke

Faste uttrykk

  • bevege seg
    • røre eller flytte på seg
      • jorden beveger seg omkring sola;
      • skal vi bevege oss videre?
      • hunder har behov for å bevege seg fritt
    • i overført betydning: flytte oppmerksomheten
      • bevege seg utenfor emnet

innanking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • innanking av sak for høyere domstol

slutte

verb

Opphav

lavtysk sluten, betydning 5 etter latin concludere; se konkludere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • samle, ofte som adjektiv i perfektum partisipp:
      • gå i sluttet tropp;
      • sluttet orden
  2. Eksempel
    • slutte en strømkrets
  3. Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen
  4. Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred, vennskap
    • inngå kontrakt om
      • slutte en frakt, en tankbåt
  5. Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente
  6. gjøre ferdig, ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  7. holde opp
    Eksempel
    • slutte (av) for dagen;
    • slutte (med) å drikke;
    • slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om, støtte opp om
  • slutte seg sammen
    samle seg, slå seg sammen
  • slutte seg til
    tenke, resonnere seg til
  • slutte seg til
    slå følge med; erklære seg enig med, enig i
  • sluttet selskap
    privat sammenkomst (i leid lokale)

folkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Eksempel
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Eksempel
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Eksempel
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Eksempel
    • te seg folkelig

flammende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flamme (2

Betydning og bruk

  1. brennende, glødende
    Eksempel
    • et flammende bål
  2. som lyser kraftig opp
    Eksempel
    • flammende rødt
  3. oppildnende
    Eksempel
    • flammende begeistring;
    • et flammende blikk;
    • holde en flammende appell

Nynorskordboka 18 oppslagsord

appell

substantiv hankjønn

Uttale

apelˊl

Opphav

frå fransk; jamfør appellere

Tyding og bruk

  1. sterk oppmoding;
    Døme
    • politikaren heldt appell under demonstrasjonen;
    • rette ein sterk appell til styresmaktene
  2. evne til å appellere;
    kraft til å påverke
    Døme
    • ha stor appell
  3. lett slag i golvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takta under marsjering
  4. i militærstell: samlingssignal;
  5. evne ein hund har til å lystre (1
    Døme
    • hunden har god appell

popmusikk, poppmusikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

musikk som i oppbygning og innhald er lettfatteleg og har brei appell, særleg hos unge

munne ut i

Tyding og bruk

Sjå: munne
  1. renne ut i
    Døme
    • elva munnar ut i havet
  2. ende med
    Døme
    • tala munna ut i ein appell om samhald

munne

munna

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munnar ut i havet
    • ende med
      • tala munna ut i ein appell om samhald

loge 3

loga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av loge (2

Tyding og bruk

  1. brenne med flamme;
    Døme
    • det logar i omnen
  2. i overført tyding: skine, glø, brenne
    Døme
    • auga loga;
    • hatet logar
    • brukt som adjektiv
      • logande auge;
      • ein logande appell;
      • logande hat

Faste uttrykk

sex appeal

substantiv hankjønn

Uttale

utt seks epiˊl

Opphav

engelsk sisteleddet same opphav som appell

Tyding og bruk

evne til å verke tildragande på det andre kjønnet;
erotisk tildragingskraft
Døme
  • ha sex appeal

innanking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • innanking av sak for høgare domstol

appellant

substantiv hankjønn

Uttale

apelanˊt

Tyding og bruk

person som appellerer 3;
jamfør appell
Døme
  • ho var ein av appellantane under demonstrasjonen

kjensleladd

adjektiv

Tyding og bruk

ladd med kjensler
Døme
  • kjensleladde emne;
  • halde ein kjensleladd appell;
  • det vart eit kjensleladd møte mellom dei to gamle venene

kjensleboren

adjektiv

Tyding og bruk

som er bygd på eller driven av kjensler
Døme
  • halde ein kjensleboren appell