Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

oljeboring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

boring etter råolje i underjordiske reservoarer

Eksempel

partiet sier nei til oljeboring utenfor Lofoten

Artikkelside

også

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Betydning og bruk

brukt for å vise at noe er på samme måte eller kommer i tillegg til noe annet;

jamfør òg

Eksempel

nei, kommer du også?
nå har vi også vært i Syden;
pokker også!
det var da også et slags svar!
nå får du enten komme eller også være uten mat

Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang

Betydning og bruk

med stor avstand;
fjernt
Eksempel
- langt unna;
- langt av gårde;
- gå langt og lenger enn langt;
- være i slekt langt ute;
- det er ikke så langt dit;
- målet er å komme lengst mulig
brukt i uttrykk for motsetning
Eksempel
- det blir noe langt annet
med stor tidsavstand;
framskreden i tid
Eksempel
- langt på kveld;
- være langt opp i årene;
- det er langt fram til resultatet foreligger;
- det ligger nok lenger fram i tid
brukt forsterkende: mye, i stor grad
Eksempel
- det går langt bedre enn vi hadde trodd;
- det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet;
- langt de fleste ville være med

Faste uttrykk

drive det for langt
gå over grensen for det som passer seg
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, nå går du for langt!
i det lengste
så lenge som mulig
langt om lenge
etter lang tid;
omsider
langt på vei
i stor grad
jeg er langt på vei enig med dem
på langt nær
slett ikke;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå;
jeg er ikke på langt nær ferdig
se langt etter
lengte etter uten å kunne få
du kan nok se langt etter den jobben
sitte langt inne
være vanskelig å oppnå
seieren satt langt inne
så langt råd er
i den grad det er mulig
være like langt
være tilbake til utgangspunktet

Artikkelside

bein 2, ben 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

som danner eller følger en rett linje;
rak (2, 2), rett (3, 1)
Eksempel
- en bein kant;
- en bein vei;
- kjøre en bein strekning
- brukt som adverb
  se noen beint inn i øynene
brukt som adverb, om ytring: som går rett på sak
Eksempel
- si beint nei

Faste uttrykk

beint fram
- nøyaktig slik noe er framstilt
  teksten er lett og beint fram
- uten å vike av;
  uten omsvøp;
  beintfram (3)
  en kunstner som går beint fram;
  snakke beint fram
- rett og slett;
  rent, helt
  beint fram umulig;
  de beint fram kjeder seg
beint ut
- uten bortforklaringer;
  direkte
  si noe beint ut
- rett og slett
  dette er beint ut irriterende

Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
fet, diger;
tett
Eksempel
- en tjukk mur, bok, mann;
- et tjukt teppe;
- et tjukt lag maling
tett;
om væske, masse: seigtflytende
Eksempel
- tjukk olje;
- blod er tjukkere enn vann – slektskap betyr mer enn vennskap;
- tåka ligger tjukk som en graut;
- tjukt av folk;
- midt i tjukke byen – der bebyggelsen og befolkningen er tettest;
- være tjukk i målet – snakke med utydelig, grøtet stemme
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
Eksempel
- nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

ha tjukk hud
være hardhudet
holde sammen i tjukt og tynt
hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
tjukk i huet
dum (1)
tjukk luft
innestengt, kvalm luft

Artikkelside

nei vel

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at en negativ beskjed eller ordre er mottatt
Eksempel
- ikke gå fra bordet før du har spist opp! – Nei vel!
brukt spørrende for å uttrykke overraskelse, tvil eller nøling
Eksempel
- nei vel, så han kommer ikke?
brukt som konstaterende oppsummering av noe negativt
Eksempel
- vi vant ikke, nei vel, så har vi ikke trent nok

Artikkelside

neppe

adverb

Opphav

norrønt (h)neppr ‘knapp’, hneppiliga ‘neppe’

Betydning og bruk

sannsynligvis ikke;

knapt (1), snaut (

Eksempel

det er neppe noen som tror det;
kommer du? – Nei, neppe

Faste uttrykk

med nød og neppe
med stor møye;
bare så vidt

Artikkelside

neimen

adverb

Opphav

trolig av nei ( og men (

Betydning og bruk

brukt i nektende bekreftelse

Eksempel

det kan du neimen ikke gjøre

Artikkelside

neigu

adverb

Opphav

av nei ( og gud

Betydning og bruk

brukt for å forsterke en nekting;

neimen;

jamfør jaggu

Eksempel

neigu om jeg gjør!

Artikkelside

nekte

verb

Opphav

trolig av nei (

Betydning og bruk

si nei til;
avslå, avvise (2)
Eksempel
- nekte militærtjeneste;
- jeg nekter å bli med;
- de var så beruset at de ble nektet servering
bestride riktigheten av;
tvile på;
benekte
Eksempel
- nekte for Guds eksistens;
- det kan du ikke nekte for;
- den anklagede nektet seg skyldig;
- det står ikke til å nekte for at kvaliteten er dårlig
i grammatikk: uttrykke et negativt forhold eller en nekting
- brukt som adjektiv:
  en nektende setning

Faste uttrykk

ikke nekte seg noen ting
tillate seg alt
jeg nekter meg ikke noen ting når jeg er på ferie

Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (

Tyding og bruk

barn av hankjønn
Døme
- som gut var han vill av seg;
- både gutar og jenter;
- ho fekk ein gut
ung mann;
mann (1), kar (1, 1);
mann som er del av eit fellesskap
Døme
- han er berre guten enno;
- siger til dei norske gutane i hopp
- - gardsgut
  - tenestegut
i tiltale:
Døme
- kom, gutar!
- å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

dei gamle gutane
veteranane, gamlegutane
dei store gutane
dei leiande på eit område
det er gut det
han er ein grepa kar
gutane på golvet
dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
gutane på skogen
brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
guten i seg
det barnlege, gutevorne
han har enno mykje av guten i seg
guten sin
grepa kar
han er jammen guten sin

Artikkelside

kor 2

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

korleis (2, 1)
Døme
- kor går det?
i kva mon, utstrekning, grad eller liknande
Døme
- du veit ikkje kor eg har venta;
- kor langt er det?
- nei, kor stor du er vorten!
kvar (3, 1)
Døme
- kor skal du?
- kor skal vi møtast?

Faste uttrykk

kor som er
korleis det så går;
i alle høve
dette skal vi gjennomføre kor som er
kor som helst
likegyldig på kva for stad;
overalt
eg kan falle i søvn kor som helst

Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang (

Tyding og bruk

med stor avstand;
fjernt
Døme
- langt unna;
- gå langt og lenger enn langt;
- det er ikkje så langt dit;
- det var langt mellom dei interessante innslaga;
- vere i slekt langt ute;
- eg har ikkje tenkt så langt;
- målet er å kome lengst mogleg
brukt i uttrykk for motsetning
Døme
- det blir noko langt anna
med stor tidsavstand;
framskriden i tid
Døme
- langt på dag;
- langt opp i åra;
- det er langt fram til vi er ferdige;
- det ligg nok lenger fram i tida
brukt forsterkande: mykje, i stor grad
Døme
- det går langt betre enn vi trudde;
- det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
- langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

drive det for langt
gå over grensa for kva som høver seg
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, no går det for langt!
i det lengste
så lenge som mogleg
langt om lenge
etter lang tid;
omsider
langt på veg
i stor grad
dei er langt på veg samde om ei avtale
på langt nær
slett ikkje;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sjå langt etter
lengte etter utan å kunne få
eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
så langt råd er
i den grad det er mogleg
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt

Artikkelside

bein 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn

Tyding og bruk

ikkje bogen;
rak (3, 2), rett (3, 1)
Døme
- stonga er bein;
- ein bein og fin molo;
- sikte etter om det er beint
- brukt som adverb
  greina står beint ut frå stomnen;
  sjå nokon beint inn i auga
brukt som adverb, om ytring: som går like på saka
Døme
- seie beint nei
reint, plent
Døme
- ho skapte seg beint galen
lett (2), grei (1), endefram (2)
Døme
- det er ikkje så beint å få det til

Faste uttrykk

beint fram
- nett som det er framstilt
  stave eit ord beint fram;
  ei keisam historie om ein les ho beint fram
- ikkje vanskeleg;
  problemfri;
  lett (2);
  beintfram (2)
  vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
- utan atterhald;
  med reine ord;
  beintfram (3)
  seie si meining beint fram
- rett og slett;
  verkeleg (3), sanneleg
  dette er beint fram trist;
  ho er beint fram ikkje til å stogge;
  eg tykkjer beint fram at …
beint ut
- utan atterhald;
  rett ut
  seie noko beint ut;
  beint ut sagt
- rett og slett
  dette er beint ut frekt

Artikkelside

nei vel

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å gje uttrykk for at ei negativ melding eller ein ordre er motteken
Døme
- ikkje sit oppe for lenge! – Nei vel!
brukt spørjande for å gje uttrykk for overrasking, tvil eller nøling
Døme
- nei vel, så han kjem ikkje?
brukt som konstaterande oppsummering av noko negativt
Døme
- vi vann ikkje, nei vel, så har vi ikkje trent nok

Artikkelside

neppe 1

adverb

Opphav

norrønt (h)neppr ‘knapp’, hneppiliga ‘neppe’

Tyding og bruk

truleg ikkje;

knapt (1), snautt (

Døme

det er neppe nokon som trur det;
kjem du? – Nei, neppe

Faste uttrykk

med naud og neppe
knapt nok;
berre så vidt

Artikkelside

nei 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nei (

Tyding og bruk

nektande svar;

avslag (2)

Døme

seie tvert nei;
vi kan ikkje få meir enn eit nei

Faste uttrykk

ikkje ta eit nei for eit nei
ikkje godta eit avslag

Artikkelside

ikkje ta eit nei for eit nei

Tyding og bruk

ikkje godta eit avslag;

Sjå: nei

Artikkelside

neirøyst

substantiv hokjønn

Opphav

av nei (

Tyding og bruk

røyst mot eit framlegg i ei røysting;

neistemme

Døme

det vart talt opp vel 1000 neirøyster

Artikkelside

Side 1 av 8

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

oljeboring

Betydning og bruk

Eksempel

også

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

langt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bein 2II, ben 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tykk, tjukk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

nei vel

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

neppe

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

neimen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

neigu

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

nekte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 76 oppslagsord

gje, gjeve, gi

gjeva

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

gut 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

kor 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

bein 2, ben 2

gut 1

kor 2

bein 2

neppe 1

nei 1