Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
198 treff

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

oversitte

verb

Opphav

av lavtysk oversitten

Betydning og bruk

unnlate å rette seg etter (en dom);
ikke overholde frist eller lignende
Artikkelside

overprøve

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

gjennomgå og kontrollere (en dom, en avgjørelse eller lignende)
Eksempel
  • en klagenemnd skal overprøve sensorenes avgjørelse
Artikkelside

lov og dom

Betydning og bruk

Se: lov
Eksempel
  • sitte fengslet uten lov og dom
Artikkelside

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm
Artikkelside

partisk

adjektiv

Opphav

av parti

Betydning og bruk

som tar parti for eller holder med en av partene;
Eksempel
  • en partisk dom;
  • dommeren var partisk
Artikkelside

mortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør mortifisere

Betydning og bruk

erklæring ved dom om at et dokument eller en påstand er ugyldig eller satt ut av kraft
Artikkelside

omdømme

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå høyt i folks omdømme
  2. evne til å dømme;
    Eksempel
    • ha et sunt omdømme
Artikkelside

omstendighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; av latin circumstantia, opprinnelig ‘det som står omkring, er knyttet til noe’

Betydning og bruk

  1. forhold;
    Eksempel
    • de nærmere omstendigheter ved en hendelse
  2. Eksempel
    • under enhver omstendighet;
    • under alle omstendigheter
  3. vilkår i omgivelsene
    Eksempel
    • leve under vanskelige omstendigheter
  4. Eksempel
    • gjøre noe uten omstendigheter

Faste uttrykk

  • etter omstendighetene
    slik situasjonen er
  • formildende omstendigheter
    forhold som fører til mildere straff eller dom
    • retten har ikke funnet noen formildende omstendigheter for kvinnens handlinger
  • i omstendigheter
    gravid
  • skjerpende omstendigheter
    forhold som fører til strengere straff
Artikkelside

modalitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. grad av visshet ved en logisk dom
  2. i språkvitenskap: det som gjelder modus (1) og modale forhold
Artikkelside

domkapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

av dom (2

Betydning og bruk

presteskap ved en katolsk domkirke;
jamfør kapittel (3)
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside

lov og dom

Tyding og bruk

Sjå: lov
Døme
  • bli fengsla utan lov og dom
Artikkelside

mortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør mortifisere

Tyding og bruk

fråsegn ved dom om at eit dokument eller ein påstand er ugyldig eller sett ut av kraft
Artikkelside

omstende

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin circumstantia

Tyding og bruk

  1. forhold, tilhøve;
    Døme
    • særlege omstende som gjev grunnlag for fritak
  2. Døme
    • under alle omstende
  3. vilkår i omgjevnadene
    Døme
    • leve under vanskelege ytre omstende

Faste uttrykk

  • formildande omstende
    tilhøve som fører til mildare straff eller dom
    • retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
  • i omstende
    gravid
  • skjerpande omstende
    tilhøve som fører til strengare straff
Artikkelside

formildande omstende

Tyding og bruk

tilhøve som fører til mildare straff eller dom;
Døme
  • retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
Artikkelside

omdøme, omdømme

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Tyding og bruk

  1. dom eller meining om noko eller nokon;
    Døme
    • stå høgt i folks omdøme;
    • tenkje på omdømet sitt
  2. evne til å døme om noko;
    Døme
    • ha eit sikkert omdøme
Artikkelside

modalitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. grad av visse ved ein logisk dom
  2. i språkvitskap: det som gjeld modus (1) og modale forhold
Artikkelside

innsett

adjektiv

Opphav

av innsetje

Tyding og bruk

  1. plassert inn
    Døme
    • han hadde innsette tenner
  2. som er sett inn i eit embete, verv eller liknande
    Døme
    • den innsette presidenten
  3. brukt som substantiv: person som sonar ein dom i fengsel
    Døme
    • ein innsett i fengselet;
    • dei innsette fekk lufte seg kvar ettermiddag
Artikkelside

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
Artikkelside

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie
Artikkelside
Side 1 av 10