Bokmålsordboka
formalitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en formalitet | formaliteten | formaliteter | formalitetene |
Opphav
gjennom fransk; fra latinBetydning og bruk
vedtatt ytre form eller regel;
Eksempel
- forhøret var en ren formalitet;
- det gjenstår ennå noen formaliteter