Bokmålsordboka
mortifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mortifisere | mortifiserer | mortifiserte | har mortifisert | mortifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mortifisert + substantiv | mortifisert + substantiv | den/det mortifiserte + substantiv | mortifiserte + substantiv | mortifiserende |
Opphav
fra latin , av mors, genitiv mortis, ‘død’ og facere ‘gjøre’Betydning og bruk
dømme et dokument eller en påstand ugyldig eller satt ut av kraft
Eksempel
- mortifisere et gjeldsbrev som har kommet bort;
- mortifisere ærekrenkende beskyldninger