Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
55
oppslagsord
årast
verb
Vis bøying
Opphav
av
åre
(
4
IV)
Tyding og bruk
om korn, frukt:
modnast
Døme
det
årast
for seint i år
Artikkelside
år
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ár
Tyding og bruk
tidsrom som svarer (om lag) til krinsløpet til jorda rundt sola, oftast rekna frå nyttår til nyttår
Døme
året er inndelt i 12 månader, 52 veker og 365, i skotår 366, dagar
;
i byrjinga av året
;
dette året
;
modellen er ny av året
;
han er ferdig til neste år
;
ein blir eldre for kvart år som går
ofte nemnt med eit tal til å merkje ut eit visst slikt tidsrom innanfor ei tidsrekning:
i året 2006
;
år etter år
etter
tysk
: heile tida
år ut og år inn
år om anna
–
kvart år, årleg
tidsrom på 12 månader (brukt som mål for tid og alder)
Døme
han vart verande der eit heilt år
;
det er to år til ho skal gå av
;
det er mange år sidan vi såg kvarandre
;
eit par års tid
;
gjennom åra, gjennom alle år
;
ho er 20 år gammal
;
i unge år
;
år og dag
–
lenge;
jamfør
dag
(3)
år
(
3
III
, 1)
med omsyn til grøde
eller
næring
;
åring
(
1
I)
;
år (III,1) med tanke på korleis visse (natur)fenomen ovrar seg
Døme
eit godt år for jordbruket
;
sju feite og sju magre år
–
jamfør
1. Mos 41
òg i sms som
til dømes
bærår
kronår
lemenår
Faste uttrykk
borgarleg år
kalenderår
dra på åra
eldast
fylle år
ha fødselsdag
førre året
året som var
;
i fjor
;
forkorta
f.å.
ein liten nedgang samanlikna med førre året
i år
dette kalenderåret
han blir sju år i år
med åra
med alderen
oppe i åra
noko gammal
til års
til neste år
;
òg: gammal
han er noko til års
Artikkelside
vesentleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
stor
,
viktig
ein
vesentleg
del
–
størsteparten
som
adverb
:
monaleg
inntektene blir
vesentleg
større i år
Faste uttrykk
i alt vesentleg
i hovudsaka
Artikkelside
vandal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
fleirtal
vandali
Tyding og bruk
person som høyrde til eit opphavleg austgermansk folk som
mellom anna
plyndra Roma i år 455
person som driv hærverk
Døme
vandalar på ferde på tunnelbana
Artikkelside
tå
3
III
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tåen
,
berr
,
telefri
Døme
tå mark
;
det er tidleg tått i år
Artikkelside
tusenårsskifte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
tusenårsskiftet i år 2000
Artikkelside
teutonar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
fleirtal
teutoni, teutones
,
frå
germansk
;
samanheng
med
tjod
Tyding og bruk
medlem av ei
germansk
(
2
II)
folkestamme
som opphavleg kom frå Jylland
Døme
Marius vann over
teutonane
i år 102 f.Kr.
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
stryk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strykr
m
‘sterk vind’
;
av
stryke
Tyding og bruk
stad i, parti av ei elv der straumen er strid
Døme
elva renn snøgt i fossar og stryk
det å stryke til eksamen
Døme
det var over 20 prosent stryk (til eksamen) i år
bank
(
3
III)
,
juling
,
pryl
(
2
II)
Døme
få stryk
;
gje ein stryk
Artikkelside
sparsam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
spare
Tyding og bruk
som gjerne sparer
Døme
ein sparsam fyr
varsam
,
økonomisk
vere sparsam med noko
avgrensa,
knapp
(
2
II)
Døme
få sparsame opplysningar
;
det er sparsamt med skogsbær i år
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100