Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
56 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

verke

verb

Opphav

norrønt verkja

Betydning og bruk

  1. gjøre vondt
    Eksempel
    • det verker i kneet;
    • kneet, såret verker
  2. Eksempel
    • hun verket i hele kroppen
  3. i overført betydning: være urolig, utålmodig
    Eksempel
    • sitte og verke etter å komme til orde;
    • gå og verke med noe
Artikkelside

verk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt verk; beslektet med yrke (2 og virke (1

Betydning og bruk

  1. (det å utføre et) arbeid
    Eksempel
    • sette i verk en plan, et tiltak;
    • lysten driver verket;
    • gå forsiktig til verks;
    • legge siste hånd på verket – fullføre;
    • sette kronen på verket
  2. resultat, virkning av et arbeid
    Eksempel
    • hærverk, storverk, lappverk, dagsverk, underverk;
    • én manns verk;
    • Uppdals samlede verker;
    • grottene er naturens verk;
    • bokverk, åndsverk
  3. teknisk leveringssenter;
    industrianlegg
    Eksempel
    • aluminiumsverk, energiverk, jernverk, kraftverk, lysverk, vannverk;
    • Vik Verk
  4. maskineri, drivmekanisme
    Eksempel
    • telleverk, treskeverk, urverk
  5. institusjon, organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk eller praktisk art
    Eksempel
    • Jernbaneverket , Statens kartverk
  6. Eksempel
    • reisverk, rekkverk
  7. helhet satt sammen av enkeltdeler
    Eksempel
    • avtaleverk, regelverk;
    • leseverk, regneverk
    • i botanikk:
      • bladverk
    • i språkvitenskap:
      • bøyningsverk, formverk, lydverk
    • i matematikk:
      • formelverk
    • dekorasjonsmønster
      • flettverk
    • vare som er laget av naturprodukt
      • pelsverk

Faste uttrykk

  • skride til verket
    begynne
    • laget skred til verket med stor innsats
Artikkelside

opus citatum

Betydning og bruk

det nevnte verket;
forkortet op.cit.;
Se: o
Artikkelside

stikk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av stikke (2 påvirket av tysk Stich

Betydning og bruk

  1. det å stikke
    Eksempel
    • hogg og stikk;
    • knivstikk, nålestikk, spadestikk, vepsestikk, myggstikk, solstikk;
    • kjenne et stikk i hjertet
    • merke, sår etter spiss gjenstand
      • stikkene verket, klødde
  2. Eksempel
    • et gammelt stikk;
    • kopperstikk
  3. knute som er knyttet slik at den er lett å løse
    Eksempel
    • halvstikk, pålestikk
  4. i kortspill: de kort som etter hvert utspill tas inn
    Eksempel
    • ta alle stikkene

Faste uttrykk

  • holde stikk
    vise seg å være riktig;
    slå til (6)
  • ta siste stikk
    gå av med seieren
Artikkelside

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘spiss, pigg’

Betydning og bruk

  1. punkt, lite merke
    Eksempel
    • en grønn bluse med hvite prikker;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er en ‘o’ med to prikker over;
    • vi så hytta som en prikk i det fjerne
  2. form for straffepoeng for å gjøre noe feil i trafikken eller for brudd på andre regler
    Eksempel
    • få prikker i førerkortet;
    • de mistet en kontrollpost og fikk 20 prikker

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
  • på en prikk
    nøyaktig, helt og fullt
    • de lignet hverandre på en prikk;
    • det stemmer på en prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • de var på prikken like;
    • møte opp på prikken klokka elleve
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
Artikkelside

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Betydning og bruk

  1. som kommer til slutt
    Eksempel
    • gå siste året på skolen;
    • jeg trodde min siste time var kommet;
    • siste frist;
    • sende en siste hilsen
    • brukt som substantiv:
      • han har vært syk i det siste
  2. som utgjør resten av noe
    Eksempel
    • røyke siste tobakken
  3. dårligst, lavest
    Eksempel
    • siste sort
  4. nærmest foregående;
    forrige
    Eksempel
    • sist uke;
    • sist vinter;
    • takk for ditt siste brev

Faste uttrykk

  • de siste ting
    forhold som gjelder døden og livet etter døden eller som gjelder endetiden
  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • jeg skal være den siste til å kritisere
  • legge siste hånd på noe
    avslutte noe
    • legge siste hånd på verket
  • ligge på det siste
    være nær ved å dø;
    ligge for døden
  • synge på siste verset
    nærme seg slutten
Artikkelside

ledemotiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Leitmotiv

Betydning og bruk

  1. musikalsk motiv, særlig i opera, som knyttes til en bestemt person eller situasjon i verket
  2. tilbakevendende motiv i en skjønnlitterær produksjon
    Eksempel
    • den lidende kvinnen er et ledemotiv i Pasternaks forfatterskap
Artikkelside

prikken over i-en

Betydning og bruk

tillegg som gjør noe fullkomment;
Se: I, p
Eksempel
  • de nye putene er prikken over i-en
Artikkelside

legge siste hånd på noe

Betydning og bruk

avslutte noe;
Se: h, s
Eksempel
  • legge siste hånd på verket
Artikkelside

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  11. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    Døme
    • setje i verk ein plan, eit tiltak;
    • gå (hardt, varsamt) til verks;
    • leggje siste hand på verket – fullføre;
    • setje krona på verket
  2. resultat eller verknad av eit arbeid
    Døme
    • ein manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. industrianlegg;
    anlegg som leverer noko, til dømes vatn, elektrisk kraft
    Døme
    • aluminiumsverk;
    • jernverk;
    • kraftverk;
    • vassverk;
    • Løkken Verk
  4. maskineri, drivgreie, mekanisme
    Døme
    • teljeverk;
    • treskjeverk;
    • urverk
  5. offentleg institusjon som utfører tekniske og/eller praktiske samfunnsoppgåver;
    Døme
    • postverk;
    • televerk
  6. Døme
    • reisverk;
    • rekkverk
  7. vare som er laga av naturprodukt
    Døme
    • pelsverk
  8. noko som dannar eit (dekorativt) mønster (4)
    Døme
    • flettverk
  9. brei, heilskapleg framstilling;
    Døme
    • avtaleverk;
    • bladverk;
    • bøyingsverk;
    • diktverk;
    • formelverk;
    • leseverk

Faste uttrykk

  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside

prikken over i-en

Tyding og bruk

det som gjer noko fullkome;
Sjå: I, p
Døme
  • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
Artikkelside

leggje siste hand på noko

Tyding og bruk

avslutte noko;
Sjå: h, s
Døme
  • leggje siste hand på verket
Artikkelside

slagverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verk (2

Tyding og bruk

  1. samnemning på slaginstrumenta i eit orkester
  2. del av verket i ei klokke som gjer at ho slår
Artikkelside

lesemåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å lese eller forstå noko på, til dømes eit handskrift eller ein tekst
Døme
  • artikkelen presenterer ein ny lesemåte av verket
Artikkelside

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor I;
  • liten i;
  • i kjem framom j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
Artikkelside

opphavsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) skaparen av eit åndsverk eller etterkomarane har til å rå over verket
Døme
  • opphavsretten varer 50 år etter utgangen av det året opphavsmannen døydde
Artikkelside

hugheil

adjektiv

Tyding og bruk

roleg og trygg i hugen (1;
Døme
  • hugheil barnetru;
  • hugheil innsats
  • brukt som adverb
    • gå hugheilt til verket
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside

opus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. musikkstykke, komposisjon;
    forkorta op.
    Døme
    • Griegs melodiar til Vinjes dikt er samla i opus 33
  2. stort skriftleg arbeid eller verk
    Døme
    • skuleavisa vart litt av eit opus

Faste uttrykk

  • opus citatum
    det nemnde verket;
    forkorta op.cit.
Artikkelside
Side 1 av 3