Avansert søk

715 treff

Bokmålsordboka 378 oppslagsord

stilling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stille (5

Betydning og bruk

  1. måte som kropp eller lemmer er anbrakt på
    Eksempel
    • sittende stilling;
    • skifte stilling;
    • ligge i en forvridd stilling
  2. Eksempel
    • himmellegemers stilling
  3. område der militære styrker har posisjonert seg
    Eksempel
    • trekke seg tilbake til nye stillinger;
    • gå i stilling
  4. Eksempel
    • være i en økonomisk vanskelig stilling;
    • ved pause var stillingen 2–1;
    • de diskuterte kvinnens stilling i samfunnet;
    • henlegge en sak etter bevisets stilling
  5. Eksempel
    • jeg vil søke på den ledige stillingen;
    • hun har en ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • holde stillingen
    greie seg;
    holde stand
  • ta stilling til
    ta begrunnet standpunkt til noe
    • jeg har ikke tatt stilling til hva jeg skal bruke pengene på

skrå 3

adjektiv

Opphav

av lavtysk schrat ‘skrå’, av schraden ‘skjære’

Betydning og bruk

som heller til den ene siden;
Eksempel
  • flyet kom i skrå flukt mot rullebanen

Faste uttrykk

  • de skrå bredder
    scenen
    • gjøre suksess på de skrå bredder
  • på skrå
    i hellende retning eller stilling;
    på skjeve, på snei

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut;
    vri slik at vrangsiden vender ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • jeg vrenger av meg de våte klærne
    • brukt som adjektiv:
      • en vrengt paraply
  2. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjøre om
    Eksempel
    • han vrengte munnen til et spydig smil;
    • hun vrenger på stemmen;
    • sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen;
    • vrenge gitaren
    • brukt som adjektiv:
      • vrengte gitarriff
  3. (under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre;
    Eksempel
    • vrenge sjelen sin;
    • artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
  4. gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe;
    Eksempel
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • vrenge på ordene;
    • de vrenger på sannheten

Faste uttrykk

  • vrenge seg
    • vri seg så innsiden kommer ut
      • paraplyen vrengte seg
    • knytte seg av kvalme eller vemmelse
      • magen vrengte seg

unaturlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er i samsvar med naturen eller naturlovene;
    Eksempel
    • en unaturlig hårfarge;
    • maten har en unaturlig smak;
    • kroppen lå i en unaturlig stilling
  2. som strider mot det som er rimelig, selvsagt eller vanlig;
    Eksempel
    • vise en unaturlig ro;
    • det er ikke unaturlig at det tar litt tid;
    • et unaturlig dødsfall;
    • komme med en unaturlig reaksjon
    • brukt som adverb:
      • stemmen lyder unaturlig;
      • gå unaturlig fort

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett

søkerliste

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liste over søkere til en stilling

være født under en lykkelig stjerne

Betydning og bruk

være født til hell og lykke (etter en oppfatning om at stjernenes stilling i det øyeblikket en person blir født, avgjør den videre skjebnen);

ta stilling til

Betydning og bruk

ta begrunnet standpunkt til noe;
Eksempel
  • jeg har ikke tatt stilling til hva jeg skal bruke pengene på

holde stillingen

Betydning og bruk

greie seg;

stode

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra nynorsk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • hvordan er stoda?

Nynorskordboka 337 oppslagsord

stilling

substantiv hokjønn

Opphav

av stille (5

Tyding og bruk

  1. måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
    Døme
    • liggjande stilling;
    • skifte stilling;
    • eg sat i ei vond stilling
  2. Døme
    • følgje med på kva stilling sola har på himmelen
  3. område der militære styrkar har posisjonert seg
    Døme
    • rykkje fram til nye stillingar
  4. Døme
    • vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
    • ved pause var stillinga 2–1;
    • dei drøfta kva stilling religion skulle ha i skulen
  5. Døme
    • vi har fått mange søkjarar til den ledige stillinga;
    • han har ei god stilling

Faste uttrykk

  • halde stillinga
    greie seg;
    halde stand
  • ta stilling til
    oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
    • dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

uniform 1

substantiv hokjønn

Opphav

av uniform (2

Tyding og bruk

antrekk brukt av personar i same stilling eller av ei viss gruppe
Døme
  • gå i uniform;
  • ta på seg uniformen

søkjarliste, søkarliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liste over søkjarar til ei stilling

stillingstaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ta stilling til noko;
det å ta standpunkt til noko

ta stilling til

Tyding og bruk

oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko;
Sjå: stilling
Døme
  • dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast

halde stillinga

Tyding og bruk

greie seg;
Sjå: stilling

stode

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt staða; av stå (3

Tyding og bruk

  1. måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
  2. stad der noko er plassert;
  3. tilstand som noko eller nokon er i;
    Døme
    • korleis er stoda?
  4. det å stå eller vere på ein stad
  5. kant som vinden blæs frå

førerett 1, forrett 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av for- (1 og rett (2

Tyding og bruk

prioritet over andre;
Døme
  • ha føreretten til ei stilling;
  • lovfesta førerett

høgt på strå

Tyding og bruk

med høg sosial stilling;
Sjå: høg, strå
Døme
  • kundane var høgt på strå