Bokmålsordboka
prestisje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en prestisje | prestisjen | prestisjer | prestisjene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin, opprinnelig ‘bedrag, blendverk’Betydning og bruk
sterk stilling i folks omdømme;
anseelse, innflytelse
Eksempel
- tape prestisje;
- en jobb med lav prestisje;
- det er gått prestisje i saken