Artikkelside

Bokmålsordboka

søke

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å søkesøkersøktehar søktsøk!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
søkt + substantivsøkt + substantivden/det søkte + substantivsøkte + substantivsøkende

Opphav

norrønt sǿkja

Betydning og bruk

  1. lete etter
    Eksempel
    • søker De noen her?
    • hjelpemannskaper har søkt i hele natt
    • prøve å finne, oppnå
      • søke lykken;
      • søke trøst hos en;
      • søke omgang med;
      • søke Gud
    • som adjektiv i presens partisipp: som prøver å finne fram til sannhet, forklaring
      • en søkende sjel
  2. sette kursen, begi seg
    Eksempel
    • båtene søkte havn;
    • laksen søker opp i elvene for å gyte
  3. skriftlig anmode om å få stilling, stipend eller lignende
    Eksempel
    • søke (på) en stilling;
    • søke om utsettelse;
    • etter noen år nordpå søkte han seg sørover;
    • firmaet søker etter snekkereprøver å skaffe seg (gjennom annonse, oppslag eller lignende)
  4. Eksempel
    • boka søker å gi en framstilling av livet i storbyslummen