Nynorskordboka
søkje 1, søke 1
søkja, søka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å søkaå søke | søker | søkte | har søkt | søk! |
| å søkjaå søkje | søkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| søkt + substantiv | søkt + substantiv | den/det søkte + substantiv | søkte + substantiv | søkande |
| søkjande | ||||
Opphav
norrønt sǿkjaTyding og bruk
- leite etter;prøve å finne
Døme
- søkje etter overlevande;
- hjelpemannskap har søkt i heile natt;
- han søkjer på internett for å finne informasjon
- vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
Døme
- søkje hjelp;
- søkje lykka;
- søkje Gud;
- guten søkjer trøyst hos faren;
- ho søkte venskap
- brukt som adjektiv:
- ei søkjande sjel
- forsøke å skaffe seg
Døme
- bedrifta har søkt etter nye tilsette
- gje seg i veg til;ta leia til
Døme
- søkje lege;
- laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
- båtane søkte hamn i uvêret
- skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
Døme
- søkje ei stilling;
- søkje på sommarjobb;
- søkje stipend;
- søkje om løyve;
- han søkjer om å få dekt reiseutgiftene;
- etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att
Faste uttrykk
- søkje oppleite etter;
finne fram- søkje opp namnet på nettet
- søkje seg tilvende seg til (for å få studieplass, arbeid eller liknande)
- søkje seg til ein skule nær bustaden;
- mange søkjer seg til andre yrke