Bokmålsordboka
embete
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et embete | embetet | embeter | embetaembetene |
Opphav
norrønt embætti, fra keltisk; samanheng med amtBetydning og bruk
- høyere stilling i statstjenesten med utnevnelse i statsråd (eller fra de øverste myndighetene i andre land)
Eksempel
- tiltre et embete;
- bli avsatt fra et embete;
- misbruk av embetet
Eksempel
- det er ikke hans embete å sjekke om reglene følges
Faste uttrykk
- i embets medføri kraft av sin stilling