Bokmålsordboka
skjev, skeiv
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skeiv | skeivt | skeive | skeive |
| skjev | skjevt | skjeve | skjeve |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| skeivere | skeivest | skeiveste |
| skjevere | skjevest | skjeveste |
Opphav
norrønt skeifrBetydning og bruk
- ikke rett, skakk, skrå
Eksempel
- et skjevt tårn;
- en skjev nese;
- skjeve øyne;
- skjeve hæler;
- ha skjev rygg
- som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Eksempel
- en møteplass for skeiv ungdom;
- skeive organisasjoner og miljøer
- brukt som som substantiv:
- skeive opplever fortsatt trakassering
Faste uttrykk
- gå sin skjeve gangutvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
- på skjevepå skrå, på skakke
- stolpene står på skjeve
- se skjevt tilmed uvilje, mistro
- skjev vinkelikke 90°