Bokmålsordboka
vikariere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vikariere | vikarierer | vikarierte | har vikariert | vikarier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vikariert + substantiv | vikariert + substantiv | den/det vikarierte + substantiv | vikarierte + substantiv | vikarierende |
Betydning og bruk
være vikar
Eksempel
- vikariere i en stilling;
- vikariere for en syk kollega;
- en periode vikarierte jeg som redaktør
Faste uttrykk
- vikarierende argumentargument en tyr til for å skjule den reelle grunnen til at en gjør eller mener noe
- vikarierende motivmotiv en tyr til for å skjule det virkelige motivet en har for å gjøre eller mene noe