Nynorskordboka
stilling
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei stilling | stillinga | stillingar | stillingane |
Opphav
av stille (5Tyding og bruk
- måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
Døme
- liggjande stilling;
- skifte stilling;
- eg sat i ei vond stilling
- som etterledd i ord som
- arbeidsstilling
- skreddarstilling
- tannstilling
Døme
- følgje med på kva stilling sola har på himmelen
- område der militære styrkar har posisjonert seg
Døme
- rykkje fram til nye stillingar
- som etterledd i ord som
- forsvarsstilling
Døme
- vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
- ved pause var stillinga 2–1;
- dei drøfta kva stilling religion skulle ha i skulen
Døme
- vi har fått mange søkjarar til den ledige stillinga;
- han har ei god stilling
- som etterledd i ord som
- deltidsstilling
- direktørstilling
- hovudstilling
Faste uttrykk
- halde stillingagreie seg;
halde stand - ta stilling tiloppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
- dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast