Nynorskordboka
kalve 2
kalva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kalvaå kalve | kalvar | kalva | har kalva | kalv!kalva!kalve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kalva + substantiv | kalva + substantiv | den/det kalva + substantiv | kalva + substantiv | kalvande |
Opphav
norrønt kelfa; jamfør kalvTyding og bruk
- føde kalv
Døme
- kyrne hennar skal kalve;
- i mai skal reinen kalve
- om isfjell eller bre: breste slik at større stykke fell ut
Døme
- breen kalva i fjorden
- kantre, velte
Døme
- kalve på sykkelen