Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
330 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

røre 3

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Betydning og bruk

  1. bevege (1), lee (særlig lemmer)
    Eksempel
    • røre ben og armer;
    • hun kunne ikke røre en finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvare eller lignende
    Eksempel
    • røre i malingen;
    • han rørte sammen melk og egg;
    • rør sukkeret inn i eggene
  3. blande bær og sukker
    Eksempel
    • skal vi lage syltetøy eller bare røre bærene?
    • far rørte blåbærene vi skulle ha til pannekakene
    • brukt som adjektiv:
      • vafler med rørte jorbær
  4. ta på;
    komme borti, berøre
    Eksempel
    • se, men ikke røre;
    • ikke rør kniven!
    • han rørte ikke maten
  5. ha med å gjøre;
    Eksempel
    • pengene i banken skal vi ikke røre;
    • han rører ikke alkohol
  6. snakke uten egentlig mening;
    Eksempel
    • hva er det du rører om?
    • hun rørte mye i fylla
  7. gjøre inntrykk på;
    gripe (4), bevege;
    jamfør rørt
    Eksempel
    • fortellingen hennes rørte oss;
    • bli rørt til tårer

Faste uttrykk

  • røre opp
    • uroe, skiple
      • hendelsene har rørt opp i mye gammelt grums;
      • de ville ikke røre opp i saken
    • rote opp fra bunnen av;
      virvle opp
      • flomvannet har rørt opp i havbunnen
  • røre på seg
    • bevege seg, lee på seg;
      mosjonere
      • du burde røre mer på deg
    • begynne å gjøre seg gjeldende
      • motstanderne har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • bevege seg, lee seg;
      flytte seg
      • han stod helt stille, uten å røre seg;
      • det er mye som rører seg i fjæra;
      • filmen rører seg mellom fortid og framtid
    • skje, hende
      • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
      • markedet rører mye på seg;
      • hva rører seg i hodet ditt?
  • røre ved
    • ta på
    • komme inn på;
      berøre (3)
      • debatten rørte ved flere store temaer
    • gjøre følelsesmessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • julen rører ved noe dypt i oss
Artikkelside

røre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sammenrørt masse;
blanding
Eksempel
  • han helte røra til pannekakene i pannen
Artikkelside

røre 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alle ledningene lå i en eneste røre
  2. Eksempel
    • uttalelsen skapte mye røre

Faste uttrykk

  • liv og røre
    livlig virksomhet;
    aktivitet
    • det er liv og røre i hovedgata;
    • her er det alltid liv og røre
Artikkelside

snunad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snúnaðr ‘vinning’; av snu (2

Betydning og bruk

  1. bevegelse som endrer retningen;
    røre
  2. endring av oppfatning;
    vending, forandring
    Eksempel
    • det ble en snunad i praksisen etter dette
Artikkelside

teskje, teskei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten skje, for eksempel til å røre i te eller kaffe med
  2. brukt som målenhet i matlaging: 5 ml;
    forkortet ts
    Eksempel
    • en teskje salt
  3. mengde som går i en teskje
    Eksempel
    • en liten teskje rømme
  4. i overført betydning: liten mengde;
    Eksempel
    • historien inneholdt en teskje humor mellom alt alvoret

Faste uttrykk

  • få inn med teskje
    måtte bli forklart noe svært utførlig for å forstå
  • gi inn med teskje
    måtte forklare noe svært utførlig for å bli forstått
Artikkelside

gomme 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. melkeprodukt brukt som pålegg, mest til lefse (1)
  3. røre (1 av ostemasse og innkokt myse (1
Artikkelside

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel
Artikkelside

rørlig

adjektiv

Opphav

av røre (2

Betydning og bruk

som kan røres eller flyttes;
som ikke er bundet
Eksempel
  • rørlige deler

Faste uttrykk

Artikkelside

rørig

adjektiv

Opphav

av røre (2

Betydning og bruk

i full vigør;
frisk, rask
Eksempel
  • være frisk og rørig
Artikkelside

rote sammen

Betydning og bruk

røre eller blande sammen;
Se: rote
Artikkelside

Nynorskordboka 240 oppslagsord

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside

røre 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk ror(e), eller gjennom dansk røre; av røre (2

Tyding og bruk

  1. samanrørt masse;
    blanding
    Døme
    • røra til pannekakene står i kjøleskapet
  2. Døme
    • alle leidningane låg i ei einaste røre
  3. Døme
    • tala skapte mykje røre

Faste uttrykk

  • liv og røre
    livleg verksemd;
    høg aktivitetet
    • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
    • det er liv og røre på stranda
Artikkelside

røren

adjektiv

Tyding og bruk

som framstår forvirra og usamanhengande;
Døme
  • han har vorte litt røren
Artikkelside

vere borte i

Tyding og bruk

Sjå: borte
  1. røre ved
  2. ha litt å gjere med (nokon eller noko);
    vere oppteken av (nokon eller noko)
Artikkelside

borte

adverb

Opphav

norrønt brottu, burtu; jamfør bort

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg meir eller mindre langt frå eit utgangspunkt;
    ute;
    til skilnad frå nede (1) og oppe (1)
    Døme
    • langt borte;
    • bli lenge borte;
    • halde seg borte frå dårlege kameratar;
    • sjå nokon borte i vegen;
    • sitje borte ved vindauget;
    • dei såg han borte på øya;
    • borte bra, men heime best
  2. ikkje til stades;
    Døme
    • vere borte frå jobb;
    • straumen er borte

Faste uttrykk

  • bli borte
    • ikkje vere å sjå eller finne meir
    • døy
  • borte vekk
    sporlaust forsvunnen
    • tjuvgodset er borte vekk
  • halde seg borte frå
    ikkje nytte
    • halde seg borte frå alkohol
  • ikkje vere borte
    ikkje vere duglaus, ikkje vere god å kome ut for;
    greie seg
  • vere borte
    vere medvitslaus (1)
    • ho var borte ein augeblink
  • vere borte i
    • røre ved
    • ha litt å gjere med (nokon eller noko);
      vere oppteken av (nokon eller noko)
Artikkelside

kome bort i

Tyding og bruk

Sjå: bort
  1. røre, snerte nokon eller noko
    Døme
    • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
  2. bli innblanda i (noko)
    Døme
    • kome bort i uheldige miljø
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

kry 3

verb

Opphav

samanheng med kru

Tyding og bruk

finnast i store mengder og røre seg i alle retningar;
Døme
  • det krydde av folk i sentrum i dag
Artikkelside

snirkle seg

Tyding og bruk

Sjå: snirkle
  1. røre seg på ein måte som ikkje går rett fram eller rett opp
    Døme
    • røyken snirkla seg til vêrs
  2. jobbe seg framover med møde
    Døme
    • snirkle seg gjennom trafikken
Artikkelside