Bokmålsordboka
vrøvle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vrøvle | vrøvler | vrøvla | har vrøvla | vrøvl!vrøvle! |
| vrøvlet | har vrøvlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vrøvla + substantiv | vrøvla + substantiv | den/det vrøvla + substantiv | vrøvla + substantiv | vrøvlende |
| vrøvlet + substantiv | vrøvlet + substantiv | den/det vrøvlede + substantiv | vrøvlede + substantiv | |
| den/det vrøvlete + substantiv | vrøvlete + substantiv | |||
Opphav
dansk egentlig ‘sno, flette’Betydning og bruk
fare med vrøvl, tulle, tøve, våse
Eksempel
- du bare står og vrøvler