Bokmålsordboka
fornærme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fornærme | fornærmer | fornærma | har fornærma | fornærm! |
| fornærmet | har fornærmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fornærma + substantiv | fornærma + substantiv | den/det fornærma + substantiv | fornærma + substantiv | fornærmende |
| fornærmet + substantiv | fornærmet + substantiv | den/det fornærmede + substantiv | fornærmede + substantiv | |
| den/det fornærmete + substantiv | fornærmete + substantiv | |||