Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

prat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gemyttlig samtale, passiar, snakk
    Eksempel
    • komme i prat med;
    • skal vi ta oss en prat?
    • praten gikk om avling og priser
  2. løst snakk, sludder
    Eksempel
    • det er bare prat;
    • prat blant bygdefolket
Artikkelside

prate

verb

Betydning og bruk

  1. snakke gemyttlig sammen, passiare
    Eksempel
    • vi pratet om gamle dager
    • drøfte, snakke om
      • prate politikk
  2. Eksempel
    • å, du prater!
Artikkelside

løst og fast

Betydning og bruk

Sjå: fast, løs
Eksempel
  • en prat om løst og fast
Artikkelside

babelsk forvirring

Betydning og bruk

stor (språklig) forvirring; overveldende ståk (særlig av prat);
Artikkelside

ta kverken på

Betydning og bruk

ta livet av;
Se: kverk
Eksempel
  • ta kverken på bakteriene;
  • prat om visjoner og verdier kan ta kverken på arbeidslysten
Artikkelside

sladder

substantiv hankjønn

Opphav

av sladre

Betydning og bruk

  1. likegyldig prat
  2. nedsettende omtale
    Eksempel
    • ondsinnet sladder;
    • fare med, løpe med sladder
Artikkelside

grisete, griset

adjektiv

Betydning og bruk

  1. skitten, uren, møkkete
    Eksempel
    • et grisete rom;
    • å arbeide med olje kan være grisete
  2. om person: urenslig, uordentlig
    Eksempel
    • æsj, du er så grisete!
    • jeg har to grisete småsøsken
  3. usømmelig, ufin, uanstendig
    Eksempel
    • grisete prat;
    • grisete oppførsel
  4. som ikke tar hensyn;
    rå, brutal
    Eksempel
    • en grisete valgkamp;
    • grisete spill
Artikkelside

talemåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. måte å tale eller snakke på
  2. tomt prat, floskel
Artikkelside

babelsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller kommer fra oldtidsbyen Babylon

Faste uttrykk

  • babelsk forvirring
    stor (språklig) forvirring; overveldende ståk (særlig av prat)
Artikkelside

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi seg i snakk med en;
    • komme i snakk med en;
    • oppholde en med snakk
  2. Eksempel
    • snakket går om dem på bygda
  3. Eksempel
    • å snakk! du greier det hvis du vil;
    • hva er det for snakk?
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

prat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. uformell samtale;
    drøs, svall, passiar
    Døme
    • kome i prat med;
    • slå av ein prat med;
    • vi må ta oss ein prat
  2. laust snakk;
    tøv, vas, vrøvl, sludder
    Døme
    • det er berre prat;
    • prat på bygda
Artikkelside

prate

prata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. samtale uformelt;
    Døme
    • prate om gamle dagar;
    • prate politikk
  2. Døme
    • prate noko bort;
    • prate tull
Artikkelside

talast/snakkast ved

Tyding og bruk

ta seg ein prat;
Sjå: ved
Artikkelside

ral

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rale

Tyding og bruk

(små)snakk, svall;
tomt prat, vas
Artikkelside

passiar

substantiv hankjønn

Opphav

av passiare

Tyding og bruk

uformell samtale;
prat
Døme
  • ha ein passiar med nokon
Artikkelside

sladder

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av sladre

Tyding og bruk

  1. inkjeseiande prat
Artikkelside

fadese

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk fadaise ‘innhaldslaus prat’

Tyding og bruk

dum gjerning;
brot på god framferd;
Døme
  • gjere ein fadese
Artikkelside

olster

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. styr og ståk;
    høgmælt prat,
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å falle – halde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 7)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille ved – sjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagt – vedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • talast/snakkast ved
    ta seg ein prat
    • dei hadde talast ved fleire gonger
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko
Artikkelside

fylleprat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fyll (1 og prat

Tyding og bruk

prat i fylla
Artikkelside
Side 1 av 5