Bokmålsordboka
floskel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en floskel | floskelen | floskler | flosklene |
Opphav
fra latin ‘liten blomst’Betydning og bruk
fin, men tom talemåte;
Eksempel
- en tale uten floskler;
- det er bare floskler