Nynorskordboka
knuse
knusa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knusaå knuse | knuser | knuste | har knust | knus! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| knust + substantiv | knust + substantiv | den/det knuste + substantiv | knuste + substantiv | knusande |
Opphav
jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘dengje’Tyding og bruk
- slå eller klemme fast masse til mindre delar
Døme
- bli knust under noko;
- knuse eit glas
- øydeleggje, slå ned;jamfør knusande
Døme
- knuse eit opprør;
- vere knust av sorg;
- eg skal knuse deg!
- bli knust
Døme
- han kasta stein på vindauget, så glaset knuste