Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
mukke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
mucken
‘snakke med halvåpen munn’
;
jamfør
mule
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre innvendinger
;
kny
(
2
II)
, protestere
;
mumle misfornøyd
Eksempel
ta imot ordrer uten å
mukke
;
hun gjorde alt hun ble bedt om, uten å
mukke
Artikkelside
mukking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
mukke
Eksempel
de fulgte ordren uten mukking
Artikkelside
mukk
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mukke
Betydning og bruk
kny
(
1
I)
,
knyst
,
kvekk
(
2
II
, 2)
Eksempel
jeg vil ikke høre et
mukk
fra deg!
ikke skjønne et
mukk
Artikkelside
mutt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mumle
og
mukke
Betydning og bruk
fåmælt og sur
;
tverr, gretten
Eksempel
han er mutt og irritabel
;
et
mutt
svar
Artikkelside
murre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
murra
;
i betydningen ‘knurre’ beslektet med
tysk
murmeln
‘mumle’
Betydning og bruk
knurre, brumme (av misnøye)
;
mukke
Eksempel
folk
murrer
over skattene
krible
(1)
,
verke
(2)
Eksempel
det
murret
i tanna
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
opphavlig
preposisjon
‘ved, til’
;
samme opprinnelse som
åt
(
2
II)
Betydning og bruk
innleder en
infinitivkonstruksjon
som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen
;
infinitivmerke
Eksempel
å synge er gøy
;
han liker å lese
;
hun planlegger å ikke komme for sent
;
den viktigste oppgaven er å redde verden
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er godt å komme hjem
;
det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
innleder en
utfylling
(2)
til en preposisjon
Eksempel
uten å mukke ryddet han hele garasjen
;
hun dro etter å ha spist
;
hun har lært mye av å spille dataspill
;
de koblet av med å ta en tur på fjellet
innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
Eksempel
hun fikk oppgaven å gå etter vann
;
han kan kunsten å skrive
følger et adjektiv eller en adjektivfrase
Eksempel
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgaven er vanskelig å løse
;
alle hadde så mye å snakke om
;
de hadde mye å drive med
;
han var så heldig å finne en ledig drosje
;
det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken
Faste uttrykk
for å
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
de kom hit for å studere
;
hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside
kny
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
gnýja
‘bråke, dure’ og
gnyðja
‘knurre’
Betydning og bruk
gi uttrykk for misnøye
;
mukke
,
klage
(
2
II
, 1)
Eksempel
finne seg i noe uten å
kny
Artikkelside
stilltiende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tie
Betydning og bruk
taus, uten å mukke
Eksempel
finne seg
stilltiende
i alt
som gjelder uten å være fastslått i ord
Eksempel
en
stilltiende
overenskomst, forutsetning
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
mukke
2
II
mukka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
mucken
‘snakke med halvopen munn’
;
jamfør
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
kome med innvendingar
;
kny
(
2
II)
, protestere
;
mumle misnøgd
Døme
mukke imot
;
ta imot ordrar utan å mukke
;
ho mukka om at ho ikkje ville bli med
Artikkelside
mukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mue
Tyding og bruk
mengd
,
dunge
(
1
I)
,
haug
Døme
ei mukke med aviser, papir
;
ta med deg heile mukka!
Artikkelside
mukking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
mukke
(
2
II)
Døme
dei godtok vedtaket utan mukking
Artikkelside
mukk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mukke
(
2
II)
Tyding og bruk
kny
(
1
I)
,
knyst
,
kvekk
(
2
II
, 2)
Døme
eg vil ikkje høyre eit mukk frå deg!
ikkje skjøne eit mukk
Artikkelside
mutt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
mumle
og
mukke
(
2
II)
Tyding og bruk
fåmælt og sur
;
tverr, gretten
Døme
ho er mutt og avvisande
;
eit mutt svar
Artikkelside
murre
murra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
murra
,
i tydinga ‘knurre’ samanheng med
tysk
murmeln
‘mumle’
;
jamfør
mure
(
3
III)
Tyding og bruk
knurre, brumme (av misnøye)
;
mukke
(
2
II)
Døme
folk murra mot skatteauken
krisle
,
krible
(1)
,
verkje
(2)
Døme
det murra i hovudet
Artikkelside
kny
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
gnýja
‘bråke, dure’ og
gnyðja
‘knurre’
Tyding og bruk
uttrykkje misnøye
;
mukke
(
2
II)
,
klage
(
2
II
, 1)
Døme
lide utan å kny
Artikkelside
knurre
knurra
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
samanheng
med
knarre
Tyding og bruk
særleg
om dyr: gje frå seg ein murrande lyd (i sinne)
Døme
hunden knurrar
brukt som adjektiv:
knurrande hundar
i
overført tyding
: gje uttrykk for misnøye
;
mukke, protestere
Døme
knurre mot styresmaktene
Artikkelside
knette
knetta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
knetta
Tyding og bruk
gje eit veikt smell
Døme
det knett i veggen
knyste
;
mukke
(
2
II)
Døme
det knatt ikkje i henne
Artikkelside
purre
2
II
purra
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
mukke
(
2
II)
,
murre
,
grine
Artikkelside