Bokmålsordboka
stilltiende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stilltiende | stilltiende | stilltiende | stilltiende |
Opphav
av tieBetydning og bruk
- taus, uten å mukke
Eksempel
- finne seg stilltiende i alt
- som gjelder uten å være fastslått i ord
Eksempel
- en stilltiende overenskomst, forutsetning