Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
202 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

insekt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjære inn’, opprinnelig ‘dyr med innskjæringer’

Betydning og bruk

leddyr av klassen Insecta med tredelt kropp, tre par føtter og vanligvis to par vinger
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. som er skikket for liv i selskap med andre
    Eksempel
    • vår sosiale natur
  2. om dyr, særlig insekt: som lever i samfunn (4);
    Eksempel
    • sosiale insekter
  3. som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
    Eksempel
    • sosiale trygder;
    • landet strir med enorme sosiale problemer;
    • politiske og sosiale reformer;
    • de sosiale ulikhetene må vekk;
    • de forskjellige sosiale klassene i samfunnet

Faste uttrykk

  • sosial boligbygging
    særlig om kooperativ boligbygging: boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
    • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personer eller grupper med sosiale og økonomiske vansker
  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner
Artikkelside

sommerfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

insekt med fire vinger, av ordenen Lepidoptera
Eksempel
  • enga var full av blå sommerfugler

Faste uttrykk

  • ha sommerfugler i magen
    ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning;
    være nervøs
Artikkelside

maur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maurr

Betydning og bruk

  1. lite insekt av familien Formicidae, for eksempel flygemaur, stokkmaur
  2. arbeidsomt eller fryktløst menneske
    Eksempel
    • være en maur til å arbeide;
    • en modig maur

Faste uttrykk

  • flittig som en maur
    svært flittig og arbeidsom
Artikkelside

lus

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lús

Betydning og bruk

  1. lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
    Eksempel
    • lopper og lus;
    • ha lus
  2. særlig i sammensetninger: dyr som ligner lus (1)
  3. brukt nedsettende om person som for eksempel er gjerrig eller stakkarslig
  4. håret frø i nyper
  5. enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg;
    jamfør lusekofte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gangen
    vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
    kjenne igjen en viss type
    • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
  • som lus på en tjærekost
    svært sakte
Artikkelside

loppe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør tysk lüpfen ‘løfte, heve’

Betydning og bruk

  1. vingeløst parasittinsekt av ordenen Siphonaptera
    Eksempel
    • lopper og lus
  2. særlig i sammensetninger: insekt av ordenen biller; i ord som jordloppe og snøloppe
  3. ting som er til salgs på loppemarked
    Eksempel
    • innsamling av lopper

Faste uttrykk

  • ha lopper i blodet
    være svært livlig og urolig
Artikkelside

klegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kleggi

Betydning og bruk

  1. stort tovinget insekt med stikkende munndeler av familien Tabanidae
    Eksempel
    • krøttera var plaget av fluer og klegg
  2. i overført betydning: svært innpåsliten person;
    person som biter seg fast og ikke er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som en klegg
    ikke la en få være i fred
  • henge på som kleggen
    være svært innpåsliten
Artikkelside

humle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

opprinnelig lydord; beslektet med humre

Betydning og bruk

insekt av slekta Bombus med tykk, hårete kropp

Faste uttrykk

  • la humla suse
    nyte livet sorgløst og ubekymret
Artikkelside

flue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fluga; beslektet med fly (5

Betydning og bruk

  1. insekt i ordenen tovinger
    Eksempel
    • høre fluene surre
  2. fiskekrok med kunstig agn som ligner en flue
    Eksempel
    • fiske ørret med flue

Faste uttrykk

  • dø som fluer
    dø i mengdevis
  • falle som fluer
    bli overvunnet eller satt ut av spill i mengdevis
    • de falt som fluer for ham
  • ikke gjøre en flue fortred
    ikke gjøre noen noe vondt;
    være helt ufarlig
  • slå to fluer i en smekk
    utrette to ting;
    oppnå to fordeler samtidig
  • være flue på veggen
    være ubemerket til stede for å observere eller overhøre
Artikkelside

bevinget, bevinga

adjektiv

Uttale

bevinˊget eller  bevinˊnga

Opphav

jamfør tysk geflügelt; av vinge (2

Betydning og bruk

  1. som har vinger
    Eksempel
    • et bevinget insekt

Faste uttrykk

  • bevingede ord
    (etter tysk boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

insekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’

Tyding og bruk

leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger
Artikkelside

leddyr, ledd-dyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: dyrerekkja Arthropoda som femner om insekt, kongrodyr, krepsdyr og tusenbein
Artikkelside

følehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leddelt utvekst med sanseorgan på hovudet hos leddyr;
Døme
  • eit stort grønt insekt med lange følehorn

Faste uttrykk

  • ha følehorna ute
    undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte
  • trekkje følehorna til seg
    trekkje seg forsiktig tilbake
Artikkelside

varslar

substantiv hankjønn

Opphav

av varsle

Tyding og bruk

  1. sporvefugl i varslarfamilien som lever av insekt, fuglar og små pattedyr;
    Lanius excubitor
  2. person som melder frå om ulovlege eller kritikkverdige tilhøve
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside

sviknott

substantiv hankjønn

Opphav

av svi (1 og knott (2

Tyding og bruk

blodsugande insekt i familien Ceratopogonidae, med stikk som gjev svidande smerte
Artikkelside

virvellaus

adjektiv

Tyding og bruk

som er utan virvlar

Faste uttrykk

  • virvellause dyr
    dyr utan ryggrad eller ryggstreng, til dømes insekt, krepsdyr, sniglar og skjel;
    invertebratar;
    til skilnad frå virveldyr
Artikkelside

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, jamfør ving; i tyding ‘flyveng’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. flygelem hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ei kvern, ein propell, ei vifte
    • i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt, frø
      • vengene på frukta av lønn
  3. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  4. kahytt akterut på fartøy

Faste uttrykk

  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside

sommarfugl, sumarfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

insekt med fire venger, av ordenen Lepidoptera;
Døme
  • fargerike sommarfuglar

Faste uttrykk

  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
Artikkelside

maur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maurr

Tyding og bruk

  1. insekt i familien Formicidae, til dømes flygemaur, stokkmaur
  2. arbeidsamt eller fryktlaust menneske
    Døme
    • vere ein maur til å arbeide;
    • ein modig maur

Faste uttrykk

  • flittig som ein maur
    svært flittig og arbeidsam
Artikkelside
Side 1 av 14