Nynorskordboka
veng
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein veng | vengen | vengar | vengane |
| venger | vengene | ||
Opphav
norrønt vængr, jamfør ving; i tyding ‘flyveng’ frå engelskTyding og bruk
Faste uttrykk
- klippe vengene påkue, hemje
- systemet klipper vengene på dei unge talenta
- kome seg på vengenelette (3, 4), flyge
- ta under vengenesyne omsorg for nokon;
beskytte- den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante