Nynorskordboka
åreveng
substantiv hankjønn
årevenge, årevengje
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein åreveng | årevengen | årevengar | årevengane |
| årevenger | årevengene | |||
| hokjønn | ei årevenge | årevenga | ||
| ei årevengje | årevengja | årevengjer | årevengjene | |
Opphav
av åre (2Tyding og bruk
- i fleirtal: orden av klassa insekt som femner om individ (m a bier, kvefs, maur) med heil omskaping, bitande munndelar og to par tynne, hinnevorne venger med eit forgreina nett av årer (jf II år 8);Hymenoptera
- i eintal: insekt av ordenen årevenger;sjå åreveng 1