Nynorskordboka
virvel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein virvel | virvelen | virvlar | virvlane |
Opphav
norrønt hvifill, same opphav som kvervelTyding og bruk
kvart av dei korte, ringforma beina i ryggrada;