Bokmålsordboka
lus
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en lus | lusen | lus | lusene |
hunkjønn | ei/en lus | lusa |
Opphav
norrønt lúsBetydning og bruk
- håret frø i nyper
- enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg;jamfør lusekofte
Faste uttrykk
- kjenne lusa på gangenvite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
kjenne igjen en viss type- han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
- som en lus mellom to negleri knipe
- som lus på en tjærekostsvært sakte