Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ferde 2

verb

Opphav

beslektet med ferd og ferdig

Betydning og bruk

gjøre ferdig, gjøre i stand, refleksivt:
Eksempel
  • ferde seg til

ferde 1

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

i uttrykket på ferde;
jamfør ferd (3)

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel, i friluft
    Eksempel
    • ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte
  2. ikke hjemme, ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
    • i utlandet
      • våre landsmenn hjemme og ute
  3. Eksempel
    • være ute av dansen;
    • han er ute av historien;
    • være ute av stand til å gjøre noe
  4. unna et visst utgangspunkt, borte
    Eksempel
    • ute (eller utpå) fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkkenet
    • ved eller nærmere havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyene
  5. i virksomhet, på ferde, til stede
    Eksempel
    • være tidlig, sent ute;
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  6. Eksempel
    • være ute for et uhell, en svindler
  7. Eksempel
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute
  8. ikke på moten, ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse tyverialarmene er nå helt ute

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • spise ute
    på restaurant eller lignende
  • være ute av seg
    ha sterke følelser
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp for redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss

tids

adjektiv

Uttale

tiss

Betydning og bruk

bare i uttrykket
Eksempel
  • hva er tids?hva er på ferde?

skjønne

verb

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (1

Betydning og bruk

ha greie på;
forstå, innse
Eksempel
  • ikke skjønne et ord;
  • dette er vanskelig, skjønner du;
  • skjønne at noe er på ferde

Faste uttrykk

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av
  • skjønne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønner seg på biler

ferd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ferð; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en ferd til det indre av Afrika
  2. Eksempel
    • hun var ærlig og redelig i all sin ferd
  3. med gammel akkusativ etter på:
    Eksempel
    • det er fare på ferdefare truer;
    • hva er på ferde?hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?
    • det har vært tyver på ferde;
    • være på ferdevære i aktivitet og gjøre (u)gagn
  4. Eksempel
    • brudeferd, gravferd

Faste uttrykk

  • fare sin siste ferd
    bli ført til graven

instinkt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskyndelse’

Betydning og bruk

  1. medfødt anlegg for visse handlinger som ubevisst tjener bestemte formål;
    medfødt drift;
    naturlig tilbøyelighet
    Eksempel
    • dyrets instinkt forteller det når det er fare på ferde;
    • villreinen følger sitt instinkt og trekker mot været;
    • handle på instinkt;
    • mitt instinkt fortalte meg at ikke alt var som det skulle
  2. Eksempel
    • han har et sikkert instinkt når det gjelder forretninger

derfor

adverb

Betydning og bruk

  1. av den grunn
    Eksempel
    • jeg ble syk, og derfor gikk jeg;
    • er det derfor du ikke kom?
    • nettopp derfor!
  2. likevel
    Eksempel
    • derfor trenger det ikke å være fare på ferde

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘forfølgelse’; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

mulighet for at det kan skje en ulykke, skade eller lignende;
noe som virker truende;
Eksempel
  • en overhengende fare;
  • med fare for livet;
  • pasienten er utenfor fare;
  • det er fare for ras;
  • det er fare på ferde;
  • kulturen står i fare for å utslettes

ekstra

adjektiv

Opphav

fra latin ‘utenfor’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det krever ekstra påpasselighet
    • brukt som adverb:
      • ekstra god kvalitet;
      • er det noe ekstra på ferde?
    • brukt som substantiv:
      • det lille ekstra
  2. i tillegg
    Eksempel
    • du har skaffet meg mye ekstra bryderi;
    • et ekstra ullteppe;
    • ta en ekstra kopi
    • brukt som adverb:
      • det må en betale ekstra for;
      • ta en kopi ekstra

Nynorskordboka 22 oppslagsord

ferde 2

ferda

verb

Opphav

av ferd

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, bu (til)
    Døme
    • ferde noko i stand;
    • ferde til mat
  2. Døme
    • ferde gods
  3. Døme
    • ut og ferde

Faste uttrykk

  • ferde seg til
    gjere seg klar (til å fare)
  • ferde ut
    setje opp, arbeide ut (brev, dokument, skriv, lov);
    utferde
    • dei vil ikkje ferde ut nye sertifikat

ferde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ferd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gapferde(r);
    • toskeferde(r);
    • tullferde(r)
  2. Døme

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

tilstand da ulykke, skade, tap eller liknande kan skje;
noko trugande;
Døme
  • det er fare for streik;
  • det er fare på ferde;
  • det er fare for livet;
  • det er ingen fare med meg;
  • det lurar mange farar;
  • ane fred og ingen fare;
  • stå i fare for å miste noko;
  • pasienten er utanfor fare

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut ein veksel på ein bank;
    • løyse inn ein veksel;
    • vekselen forfell i morgon
  2. Døme
    • han fikk veksel i euro
  3. tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

  • trekkje/dra vekslar på
    få hjelp av;
    nytte seg av
    • trekkje vekslar på mange års erfaring;
    • dei drog vekslar på kvarandre

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg)heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigenutanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint utemed å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med megeg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut!vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå utòg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokonvere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarlegrett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket!sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer)òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtalatek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke uttømme glaset e l;
    • la meg få snakke utferdig;
    • snakke ut med kvarandreseie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståelegheilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eittvere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og innsvært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt uthar god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

ubedd, ubeden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bedd eller invitert
    Døme
    • ein ubedd gjest
    • brukt som adverb:
      • møte ubedd opp i bryllaupet
  2. som ikkje er venta
    Døme
    • eit ubedd besøk
    • brukt som adverb:
      • gjere noko ubedd

Faste uttrykk

  • ubedne gjester
    folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
    • døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde

tids

adverb

Uttale

tiss

Opphav

av norrønt (hvat er) tíðs

Tyding og bruk

i uttrykk:
Døme
  • kva er tids?kva er på ferde

gjest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gestr

Tyding og bruk

  1. person som er på vitjing
    Døme
    • ha gjester til middag;
    • få uventa gjester
  2. person som vitjar etablissement, tilstelling eller liknande
    Døme
    • hotellet har plass til 500 gjester
  3. person som er invitert til å delta i program, framføring, konsert eller liknande
    Døme
    • ha fleire gjester i studio
  4. i norrøn tid: medlem av hirda med vakt- og speidarteneste

Faste uttrykk

  • ubedne gjester
    folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
    • døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde