Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
dyne
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýna
;
av
dun
Betydning og bruk
fylt teppe til å ha over seg i en seng
Eksempel
en varm dyne av dun
;
trekke dyna over hodet
;
komme seg opp av
dynene
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
trolig av
lavtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Betydning og bruk
i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn
;
høyere enn, større enn
;
motsatt
under
(
2
II
, 1)
Eksempel
skiltet henger
over
døra
;
bygda ligger 500 meter
over
havet
;
han er over pensjonsalderen
;
hun går i klassen
over
meg
;
styre over noen
brukt som
adverb
:
bo i etasjen
over
framfor
(1)
Eksempel
dikteren
over
alle diktere
;
menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
få en bøtte vann
over
seg
;
ønske vondt
over
sin neste
ovenpå
Eksempel
ha dyna over seg
;
kaste seg
over
et arbeid
;
kaste seg
over
motstanderen
på overflaten av
;
bortetter
,
langs
(2)
Eksempel
han strøk barnet
over
håret
;
folde hendene
over
brystet
;
være brun
over
hele kroppen
;
uvær
over
hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
ha slåbrok
over
pyjamasen
på
eller
til den andre siden av
Eksempel
stien fører
over
fjellet
;
ro over vannet
;
gå
over
gata
via
,
om
(
2
II
, 2)
Eksempel
tog til Kristiansand
over
Kongsberg
gjennom
(3)
Eksempel
holde en tale
over
radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
elva gikk
over
sine bredder
;
sette seg ut
over
loven
;
det går
over
min forstand
;
over
evne
brukt som
adverb
:
koke
over
mer enn
Eksempel
det var
over
hundre deltakere i rennet
;
klokka er
over
ti
;
by
over
noen
til slutten av
;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
bli natta
over
brukt som
adverb
: slutt, til ende
forestillingen er
over
;
uværet drev
over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand
eller lignende
: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
glede seg
over
livet
;
være fornærmet
over
noe
;
sørge over noen
brukt
i forbindelse med
betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
tenke
over
noe
;
bli klar
over
hva som skjedde
;
holde preken
over
et bibelsted
;
lage en liste
over
hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med
visse verb: i to stykker
Eksempel
sage
over
et tre
;
file
over
en jernstang
Faste uttrykk
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
egentlig
komparativ
av
norrønt
und
‘under’
Betydning og bruk
lavere enn, lenger nede på en målestokk
Eksempel
hun bor to etasjer
under
oss
;
temperaturen holdt seg
under
null hele måneden
;
hun er
under
20 år
;
han står langt
under
henne (i begavelse, rang
eller lignende
)
;
gifte seg
under
sin stand
som adverb
:
skipet gikk
under
–
skipet forliste ; se
gå
(6)
;
gå
under
i livskampen
(delvis) beskyttet
eller
skjult av, innunder
Eksempel
gjemme seg
under
senga
;
sitte
under
et tre
;
ligge
under
dyna
;
svømme
under
vannet
;
veien står
under
vann
;
intet nytt
under
solen
;
en annonse
under
rubrikken Biler til salgs
;
den ettersøkte går
under
navnet …
som adverb
:
her stikker noe
under
–
her er det noe hemmelig
eller
fordekt
ved (nedre) kanten av
Eksempel
bo
under
fjellet
;
komme
under
land
på baksiden
eller
innsiden
eller
undersiden av
Eksempel
gjemme pengene
under
lås og lukke
;
ha sørgerender
under
neglene
;
ha leire
under
skoene
;
få fast grunn
under
føttene
;
holde en
under
armene
i løpet av, ofte om noe som pågår:
Eksempel
under
krigen
;
boka er
under
trykking
(like) før
Eksempel
like
under
jul
behersket av, underlagt (administrativt)
Eksempel
under
hans kommando
;
under
trussel om straff
;
seile
under
norsk flagg
;
dette sorterer, hører (inn)
under
et annet departement
;
være
under
tilsyn
som adverb
:
ligge
under
for alkohol
ved ord som uttrykker omstendighet:
Eksempel
under
tvil
;
under
alle omstendigheter
;
arbeide
under
press
i faste
forbindelser
:
Eksempel
vi betalte alle utgiftene
under
ett
;
komme
under
fund med
–
se
fund
;
komme
under
vær med
–
se
vær
(
3
III
, 4)
Faste uttrykk
gå under jorda
gå i dekning
;
gjemme seg
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
sette under tiltale
tiltale rettslig
under ett
samlet
Artikkelside
trekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
dra
, føre i en annen retning,
hale
(
2
II)
,
slite
framover
Eksempel
trekke
dyna over seg
;
trekke
tenner
;
trekke
(opp) klokka
;
trekke
lodd
refleksivt
:
det
trekker
opp til uvær
;
saueflokken trakk sammen i et hjørne
;
de
trekker
ikke godt sammen
–
i overført betydning
: de går ikke godt sammen
;
NN trakk forslaget
–
trakk det tilbake
skaffe
(
1
I)
;
suge
opp
;
ta til seg
Eksempel
støvlene
trekker
vann
;
gode tilbud
trekker
kunder
;
bandet trakk fulle hus overalt på turneen
;
prostituerte
trekker
i strøket
–
skaffer seg kunder
;
trekke
kaffe, te
–
lage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
subtrahere
Eksempel
trekke
to fra fem
;
bli trukket for mye i skatt
;
trekke
veksler på
–
se
veksel
;
vi må
trekke
på egne krefter
;
vi har en ekspertgruppe vi kan
trekke
på i ulike sammenhenger
sette
eller
sy
trekk
(
2
II
, 7)
på
Eksempel
trekke
om den gamle sofaen
dra i flokk, være på vei
Eksempel
reinen
trekker
til nye beiteområder
;
fuglene
trekker
sørover om høsten
gi
trekk
(
1
I)
Eksempel
det
trekker
fra døra
;
ovnen
trekker
dårlig
Faste uttrykk
trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke på
utnytte, dra fordel av
trekke seg inn i seg selv
isolere seg
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke ut
hale ut (tiden)
Artikkelside
smyge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smjúga
Betydning og bruk
krype
,
smette
(
2
II)
Eksempel
smyge
(seg) inn gjennom kjellervinduet
;
smyge
(seg) inntil en
;
smyge
under dyna
liste
(
3
III)
Eksempel
smyge
(seg) langs veggen
i kortspill: legge på et lavere kort enn det høyeste som er spilt ut (så en ikke får stikket)
han spilte ut knekten, men jeg smøg med tieren
innsmigre seg, krype
Eksempel
jeg
smyger
ikke for en slik en som deg
trekke
,
smette
(
2
II)
Eksempel
smyge
anorakken over hodet
;
smyge
hånden ned i lomma
Artikkelside
fyll
2
II
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe til å fylle med
Eksempel
fyllet
i dyna
som etterledd i ord som
dynefyll
vaniljefyll
stoff, innslag til å fylle ut med
;
fyllekalk
(2)
som etterledd i ord som
pausefyll
Artikkelside
dytte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dytta
;
av
dott
Betydning og bruk
tette
(
2
II
, 1)
en sprekk eller et hull med et mykt stoff
Eksempel
dytte igjen sprekken i muren med mose
pakke
(
2
II
, 3)
eller
stappe
(
2
II)
med noe mykt
Eksempel
dytte
dyna rundt barnet
;
de dytter så mye høy som mulig ned i sekkene
Artikkelside
bre
3
III
,
breie
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
brede
,
norrønt
breiða
, av
breiðr
;
jamfør
bred
Betydning og bruk
strekke eller folde ut (for å dekke noe)
Eksempel
hun bredte ut armene
;
høna bredte vingene over kyllingene
;
bre
over seg dyna
legge utover
Eksempel
rake og bre høy
Faste uttrykk
bre om seg
vokse i omfang
;
spre seg
rusproblemene brer om seg
bre seg
gradvis dekke et større område
byen har fortsatt å bre seg utover
vokse i omfang
;
spre seg
en oppfatning som
brer
seg
;
frykten og panikken bredte seg
;
ryktene brer seg
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
dyne
3
III
dyna
verb
Vis bøying
Opphav
av
dyne
(
1
I)
Tyding og bruk
trykkje (ned
eller
saman)
Døme
dyne ned graset
riste (frukt) ned av trea
Døme
dyne eple
Artikkelside
dyne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýna
;
av
dun
(
1
I)
Tyding og bruk
fylt teppe til å ha over seg i ei seng
;
overbreisle
(2)
Døme
dyne og pute
;
pakke dyna godt rundt seg
;
kome seg opp av dynene
Artikkelside
dyne
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samanblåsen sandhaug
Døme
sanden samlar seg i dyner
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
eigenleg
komparativ
av
,
norrønt
und
‘under’
;
jamfør
undre
(
1
I)
og
undst
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit lågare nivå enn
;
lågare enn
;
mindre enn
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
ho bur to etasjar under meg
;
vere, stå under nokon (i rang, intelligens
osv.
)
;
under hans rang
;
gifte seg under sitt stand
;
under vanleg standard
;
selje noko under innkjøpspris
;
eg sel ikkje for under 1000 kr
i meir allmenn bruk: lågare enn
;
nedanfor
;
på undersida av
Døme
liggje under senga
;
krype under bordet
;
betale under bordet
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
;
sitje under eit tre
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under (el. oppunder) taket
;
bjelkane oppe under (el. oppunder) taket
;
bere noko under armen
;
symje under vatn(et)
;
vegen står under vatn
;
gå under
–
søkke; gå til grunne, bli øydelagd
;
gå under jorda
;
sove under berr(an) himmel
;
det er ingenting nytt under sola
;
ha fast grunn under føtene
;
bryte nokon under seg
som
adverb
:
dei (i etasjen) under
;
det ligg noko under
–
det er noko løynleg el. muffens
;
ha mykje under
–
ha mykje å rutte med
;
stø (opp) under (kravet)
;
skrive under (søknaden)
;
setje namnet sitt under (eit skriv)
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet, åsen
;
kome (nær) under land
på innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko (inn) under kleda
dekt
eller
verna av
Døme
ha noko under lås og slå
;
dekkje seg under falskt namn
;
under vern av lova
styrt av, underordna, underlagd
;
som er rekna til, som høyrer til
Døme
stå under hans kommando
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
–
jamfør
tyd. 8
;
slå, leggje under seg nye område
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel
;
sjå under «Noreg» i leksikonet
;
samle, ta, gjere noko under eitt
–
i same bolken, operasjonen e l
følgd av
;
utsett for
;
medrekna
;
med
(
2
II)
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
under føresetnad av …
;
arbeide under press
;
setje nokon under tiltale
;
han gjekk under namnet Gulosten
i
uttrykk
for noko som er i ferd med å bli gjort:
boka er under trykking, under revisjon
;
kome, vere under tilsyn av lege
;
vere under oppsikt
om tid: (fram) gjennom, samtidig med
Døme
under krigen, preika, middagen
;
skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside
febersjuk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sjuk med feber
Døme
ho låg febersjuk under dyna
Artikkelside
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
trecken
Tyding og bruk
dra
(1)
, føre i ei
eller
anna retning
;
hale, slite framover
Døme
trekkje
dyna over seg
;
trekkje
garnet
;
trekkje
føre gardina
;
trekkje
tenner
;
trekkje klokka
;
trekkje
lodd
;
trekkje
det kortaste, lengste strået
–
sjå
strå
(
1
I)
ta til seg
;
suge opp
;
skaffe
(
1
I)
Døme
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
formuen
trekkjer
renter
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
;
prostituerte
trekkjer
i strøket
–
skaffar seg kundar
i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
subtrahere
;
dra
(12)
Døme
trekkje
to frå fem
ta frå, rekne frå
bli trekt for mykje i skatt
setje, sy
trekk
(
3
III
, 8)
på
Døme
trekkje
om den gamle sofaen
fare i flokk
;
vere på ferd
Døme
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
2
II)
, kjøle
Døme
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
–
har dårleg lufttilførsel
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
trekkje frå
subtrahere
trekkje
frå for faste utgifter
trekkje inn
i
overført tyding
: hente fram, snakke om
trekkje
inn eit nytt emne i samtala
trekkje opp
stramme
;
endre seg (til det verre)
;
òg: øse (nokon) opp
trekkje opp klokka
;
det
trekkjer
opp til uvêr
trekkje saman
samle
saueflokken trekte saman i eit hjørne
trekkje seg
refl, ikkje vere med
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje ut
vare lenge
møtet, samværet trekte ut
Artikkelside
smyge
smyga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
smjúga
Tyding og bruk
krype, smette (der det er trongt)
Døme
smyge (seg) inn gjennom kjellarglaset
;
smyge (seg) inntil ein
;
smyge under dyna
liste
(
1
I)
,
lure
(
1
I)
Døme
smyge (seg) langs veggen
i pass i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
krype
(6)
,
smeikje
(2)
Døme
smyge for dei store
dra
,
smette
(
3
III)
Døme
smyge handa ned i lomma
;
smyge busserullen over hovudet
Artikkelside
dytte
2
II
dytta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dytta
;
av
dott
Tyding og bruk
tette
(
2
II
, 1)
ein sprekk eller eit hol med eit mjukt stoff
Døme
dytte att sprekken i muren med mose
pakke
(
2
II
, 2)
eller
stappe
(
2
II
, 1)
med noko mjukt
Døme
dytte dyna rundt barnet
;
dei dyttar så mykje høy som mogleg ned i sekkene
Artikkelside