Nynorskordboka
dyne 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei dyne | dyna | dyner | dynene |
Opphav
norrønt dýna; av dun (1Tyding og bruk
fylt teppe til å ha over seg i ei seng;
Døme
- dyne og pute;
- pakke dyna godt rundt seg;
- kome seg opp av dynene