Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 257 oppslagsord

bryter

substantiv hankjønn

Opphav

av bryte

Betydning og bruk

person som driver med bryting (3)
person som bryter en avtale, regel eller lignende
- - lovbryter
  - streikebryter
mekanisme til å slå noe av og på med, særlig elektrisk strøm
Eksempel
- det er bare å skru på en bryter
- - strømbryter
innretning som bryter noe
- - bølgebryter

Artikkelside

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

få til å briste med bøying og trykk;
rive av;
slite løs;
knekke (2, 1)
Eksempel
- bryte en bit av brødet;
- bryte lin
arbeide opp;
få fram;
tilvirke
Eksempel
- bryte malm;
- bryte jord
om sjø: komme som brenninger (2
Eksempel
- bølgene bryter mot land;
- sjøen brøt over skjærene
dempe (1);
svekke
Eksempel
- moloen bryter bølgene
drive med bryting (3)
Eksempel
- han skal bryte i 85-kilosklassen
få til å avvike fra noe
Eksempel
- linsen bryter lysstrålene
få noe til å stanse;
gjøre slutt på noe
Eksempel
- bryte med det bestående;
- bryte tausheten;
- bryte en telefonsamtale;
- favoritten brøt løpet
la være å oppfylle eller etterkomme
Eksempel
- bryte helgefreden;
- bryte et løfte;
- bryte loven;
- bryte en avtale;
- hun har brutt en regel
løse (6), tyde (2, 1)
Eksempel
- bryte koden

Faste uttrykk

bryte av
- knekke eller brekke av
  bryte av en kvist
- avbryte
  TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
bryte fram
komme til syne
dagen var i ferd med å bryte fram
bryte gjennom
- komme fram;
  bli synlig
  sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
- slå igjennom;
  bli berømt
  han brøt gjennom med særegne sanger
bryte håndbak
utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
bryte inn
avbryte
hun brøt inn i samtalen
bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
bryte med
- se bort fra;
  ignorere
  bryte med god forvaltningspraksis
- slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
  avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
  han valgte å bryte med gjengmiljøet
bryte ned
- rive over ende
  de hadde brutt ned gjerdet
- løse opp
  bryte ned fett
- svekke, ødelegge
  bryte ned motstanden
bryte opp
- åpne med makt
  bryte opp en dør
- dra av sted
  han brøt opp fra hjembygda
bryte over tvert
brått avslutte noe og dra
han brøt over tvert med familien
bryte på
snakke (et språk) med aksent
han brøt på amerikansk
bryte sammen
- gå i stykker;
  briste
  tribunen brøt sammen under vekten
- uttrykke sterke følelser
  hun brøt sammen i latter
- bli avbrutt
  forhandlingen har brutt sammen;
  all kommunikasjon brøt sammen under uværet
bryte seg fram
trenge seg fram med makt
bryte seg fram i det politiske landskapet
bryte seg gjennom
trenge gjennom
bryte seg gjennom politisperringer
bryte seg inn
ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
bryte seg inn i leiligheten
bryte ut
- gi uttrykk for følelser
  de brøt ut i latter
- bli synlig;
  gjøre seg gjeldende
  eksemen bryter ut;
  det brøt ut streik
- komme seg ut av
  bryte ut av ekteskapet

Artikkelside

undergrunnsmiljø

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

miljø for unkonvensjonell politisk, kunstnerisk eller annen virksomhet som ofte bryter mot etablerte verdier;

undergrunn (4)

Artikkelside

undergrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjikt under jordsmonnet
Eksempel
- grave seg ned til undergrunnen;
- finne levninger i undergrunnen
tunnel og stasjonsområde under jorda for undergrunnsbane
Eksempel
- store folkemasser strømmet ut av undergrunnen
undergrunnsbane
Eksempel
- ta undergrunnen
miljø for ukonvensjonell politisk, kunstnerisk eller annen virksomhet som ofte bryter mot etablerte verdier
Eksempel
- stilen stammer fra byens undergrunn;
- bandet har tatt steget opp fra undergrunnen
- - undergrunnskultur
  - undergrunnsmusikk
grunnlag
Eksempel
- verdienes religiøse undergrunn

Artikkelside

ulovlig

adjektiv

Betydning og bruk

som bryter med loven;
ikke tillatt, forbudt, lovstridig
Eksempel
- gjøre noe ulovlig;
- en ulovlig virksomhet;
- på ulovlig vis
som bryter med sosiale normer
Eksempel
- ulovlig kjærlighet
brukt som adverb: temmelig;
altfor (1)
Eksempel
- komme ulovlig sent

Artikkelside

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

som heller til en side;
ikke rett;
skakk, skrå
Eksempel
- ha skjev rygg;
- en skjev nese;
- skjeve hæler;
- et skjevt smil;
- det skjeve tårnet i Pisa
- brukt som adverb:
  flire skjevt
forkjært, vrang (3)
Eksempel
- en skjev framstilling av saken
som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Eksempel
- en møteplass for skeiv ungdom;
- skeive organisasjoner og miljøer
- brukt som substantiv:
  skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

gå sin skjeve gang
utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
komme skjevt ut
komme galt av sted
på skjeve
- på skrå;
  på skakke
  stolpene står på skjeve
- på en uheldig og uønsket måte
  alt går på skjeve
se skjevt til
se på med uvilje eller mistro
skjev vinkel
vinkel som ikke er 90°

Artikkelside

solospill, solospell

substantiv intetkjønn

Opphav

av solo (

Betydning og bruk

i musikk eller lagspill: spill utført av én person
Eksempel
- en ung pianist som har kommet langt med sitt flotte solospill
i overført betydning: det at en person i en gruppe bryter ut og handler på egen hånd
Eksempel
- partiet vil ikke lenger tolerere hans solospill

Artikkelside

telegrafnøkkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat med bryter som en bruker til å sende morsesignal;

morsenøkkel

Artikkelside

skismatiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bryter med kirkesamfunnet sitt for å danne eller gå over til en ny sekt;

jamfør skisma (1)

Artikkelside

slå på

Betydning og bruk

sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;

skru på;

Se: slå

Eksempel

slå på lyset;
han slo på radioen

Artikkelside

Nynorskordboka 205 oppslagsord

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

få til å breste med bøying og trykk;
rive av;
slite laust;
knekkje (1)
Døme
- bryte foten;
- ho braut armen;
- bryte sund hamarskaftet;
- bryte lin
arbeide opp;
få fram;
tilverke
Døme
- bryte malm;
- bryte jord
om sjø: kome som brenningar (2
Døme
- bølgjene bryt mot stranda
minske (1) verknaden av;
svekkje
Døme
- moloen bryt bølgjene
drive med bryting (3)
Døme
- bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
- linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge;
gjere slutt på noko
Døme
- bryte ei telefonsamtale;
- mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
- bryte lova;
- dei braut helgefreden;
- bryte ein lovnad
løyse (6), tyde (2, 1)
Døme
- bryte ein kode

Faste uttrykk

bryte av
- knekkje eller brekke av
  bryte av greiner på treet
- avbryte
  bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram;
uviljen braut fram
bryte gjennom
- kome fram;
  bli synleg
  sola bryt gjennom skydekket
- slå gjennom;
  bli kjend
  han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte med
- sjå bort frå;
  ignorere
  bryte med reglane
- vende seg bort frå noko eller nokon;
  gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
  bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
- rive over ende
  ho ville bryte ned hagegjerdet
- løyse opp
  det tek tid å bryte ned plast i naturen
- svekkje, øydeleggje
  bryte ned fordomar
bryte opp
- opne med makt
  han braut opp døra
- dra av stad
  gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
- gå i stykke
  maskinen braut saman;
  keisardømet braut saman
- uttrykkje sterke kjensler
  han braut saman i gråt
- bli avbroten
  forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
- gje uttrykk for kjensler
  bryte ut i song
- bli synleg;
  gjere seg gjeldande
  ein epidemi kan bryte ut
- kome seg vekk frå
  bryte ut av køen

Artikkelside

trysje

trysja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tros

Tyding og bruk

knekkje (1) eller bryte i små stykke
Døme
- trysje pinnar;
- ho truste kvistane på busken
bli broten;
brotne (1)
Døme
- kvisten trys
fjerne eller samle opp trebitar;
sanke, reinske (1), rydde (3)
Døme
- trysje ved;
- trysje vollen
yre (3, 1), kry (3, aule (2)
Døme
- det trys med makk
drive på med ofse;
ståke
Døme
- kva trys du med?

Artikkelside

rydde, rydje

rydda, rydja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

setje ting på plass;
gjere ryddig, ordne
Døme
- rydde på kjøkenet;
- han rydda av bordet
bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande
Døme
- rydde ny jord;
- rydde seg ein buplass
fjerne eller reinske vekk;
drive vekk
Døme
- politiet ryddar plassen for folk;
- rydde bedet for ugras

Faste uttrykk

rydde vekk/unna all tvil
fjerne all uvisse
lova vil rydde vekk all tvil;
jobben hans er å rydde unna all tvil
rydde av vegen
- drepe nokon
  diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
- fjerne heilt
  alle usemjene er rydda av vegen;
  testamentet rydda all tvil av vegen
rydde opp i
få orden på
vi må rydde opp i ukulturen i fotballen;
ho må rydde opp i rekneskapen
rydde opp i eige hus
få orden på sine eigne saker
rydde ut
fjerne heilt frå;
tømme
vi rydda ut av leiligheita;
rydde ut av oppvaskmaskina;
rydde ut jula
rydde veg
- leggje til rette for nokon eller noko;
  gjere klart for nokon eller noko
  dette vil rydde veg for ei løysing;
  bandet rydda veg for fleire andre lokale band
- lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
  dei måtte rydde veg for bussen;
  dei rydda veg gjennom folkemengda
- bryte opp og planere jord for å lage veg

Artikkelside

segl 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin sigillum diminutiv av signum ‘teikn’

Tyding og bruk

avprent i lakk, voks, metall eller papir som er festa til eit dokument for å stadfeste at det er ekte
Døme
- setje seglet sitt under eit dokument;
- bryte seglet på eit brev
stempel eller ring med mønster som blir brukt til å lage avtrykk i voks, lakk eller liknande;
signet
Døme
- seglet til kongen

Faste uttrykk

lukka med sju segl
heilt lukka, så ingenting slepp ut
munnen min er lukka med sju segl

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

bryte opp;
fare av stad;
dra (17)
Døme
- dei reiser snart;
- ho er reist frå mannen sin
kome bort;
smelte (3, 2), tine (2, 2)
Døme
- snøen har reist
vere på reise;
fare (2, 1)
Døme
- reise rundt i verda;
- eg liker best å reise med tog;
- dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
- vi har vore ute og reist
om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
Døme
- han reiser i skotøy

Faste uttrykk

reise lett
ha lite bagasje
reise med
ta med seg noko;
stele
reise sin veg
dra frå nokon eller noko
ryke og reise
ha seg langt vekk;
dra dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
- føre (noko) med seg
- ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
- i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
- samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
- blande inn (moment til dømes)
- oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
- dovne seg
  han låg og drog seg
- auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
- gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
- kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
- slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
- stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
- vare lenge
- hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

lenkje 1, lenke 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som lekkje (

Tyding og bruk

kjede av ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
lekkje (1, 1)
- - fotlenkje
  - urlenkje
noko som hindrar eller avgrensar nokon;
band (1, 1), hindring (2)
i IT: kopling mellom to elektroniske dokument med internettadresse
Døme
- klikkbar lenkje
- - hyperlenkje

Faste uttrykk

bryte lenkjene
frigjere seg
leggje i lenkjer
- arrestere (1)
- ta vekk fridom
smi i hymens lenkjer
vie (5) (ektepar)

Artikkelside

sjå seg tent med

Tyding og bruk

sjå fordelen av;

Sjå: tene

Døme

dei ser seg tente med å bryte samarbeidet

Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

få pengar for utført arbeid
Døme
- tene pengar sjølv;
- ho tener gode pengar;
- tene 500 000 kr i året
vere tilsett hos;
ha stilling
Døme
- tene som hushjelp;
- han hadde tent familien i mange år
stille seg eller stå til rådvelde for;
vie seg til
Døme
- tene fedrelandet;
- tene Herren;
- tene ei god sak
vere til hensikt for;
hjelpe, gagne
Døme
- dette tener best dei norske interessene;
- organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

sjå seg tent med
sjå fordelen av
dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
tene feitt
få stor avkastning
selskapet tener feitt på dei høge prisane
tene inn
få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
investeringa tener inn seg sjølv;
prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
tene på
- ha økonomisk utbyte av
  butikken tente på å utvide vareutvalet
- ha føremon av
  dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
tene seg opp
samle opp pengar
tene seg opp nokre kroner før ferien
tene seg rik på
få ein stor formue gjennom
tene seg rik på aksjar
tene som
fungere som
andre land kan tene som døme;
steinar tener som stolar
tene til
- gjere nytte som;
  fungere som
  bussen tener til erstatning for toget
- vere godt for;
  ha til hensikt
  kva skal det heile tene til?
tene til livets opphald
forsørgje seg
det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
tene til livets opphald i helsetenesten
vere tent med
ha nytte, fordel av
alle er tente med å få ei ny løysing;
arbeidarane er ikkje tente med vanstyre

Artikkelside

Side 1 av 26

Resultater per side: