Bokmålsordboka
grunnlag
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et grunnlag | grunnlaget | grunnlag | grunnlagagrunnlagene |
Opphav
etter tysk egentlig ‘det som ligger underst eller til grunn’Betydning og bruk
noe som ligger til grunn, som en kan bygge videre på;
basis, fundament;
utgangspunkt, forutsetning
Eksempel
- et vitenskapelig grunnlag;
- ha et godt grunnlag å bygge på;
- legge grunnlaget for noe nytt;
- de har grunnlag for å hevde at de er uskyldige;
- beslutningen er tatt på sviktende grunnlag