Nynorskordboka
tine 2
tina
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tinaå tine | tinartiner | tinte | har tint | tin! |
| tinar | tina | har tina | tin!tina!tine! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tint + substantiv | tint + substantiv | den/det tinte + substantiv | tinte + substantiv | tinande |
| tina + substantiv | tina + substantiv | den/det tina + substantiv | tina + substantiv | |
Opphav
norrønt þíðnaTyding og bruk
- transitivt: få (særleg is, snø) til å gå over i væskeform;
Døme
- tine isen
- med varme få normal opning i (noko frose, særleg røyr)
- tine frosne røyr
- med varme få (noko frose) attende til den opphavlege konsistensen
- tine (opp) frose kjøt