Nynorskordboka
reinske
reinska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reinskaå reinske | reinskar | reinska | har reinska | reinsk!reinska!reinske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reinska + substantiv | reinska + substantiv | den/det reinska + substantiv | reinska + substantiv | reinskande |
Opphav
av reinseTyding og bruk
- fjerne ureinske (i regelen av grovare slag), gjere grundig rein; jamfør reinse (1)
Døme
- reinske ei grøft;
- reinske neglene;
- reinske bær, fisk, poteter;
- reinske halsen;
- reinske åkeren (for ugras);
- reinske opp på havbotnen – rydde opp
- i overført tyding:
- reinske opp i partiet