Nynorskordboka
reinse
reinsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reinsaå reinse | reinsar | reinsa | har reinsa | reins!reinsa!reinse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reinsa + substantiv | reinsa + substantiv | den/det reinsa + substantiv | reinsa + substantiv | reinsande |
Opphav
norrønt hreinsa; av rein (3Tyding og bruk
- fjerne skit, avfall, uynskte partiklar eller iblandingar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel, medikament eller liknande
Døme
- reinse ein motor;
- reinse ein dress;
- reinsa vatn, parafin, bomull;
- reinse blodet, såret
- i overført tyding:
- reinske (sjå det)
Døme
- reinse fisk, bær, frø
- gjere rein, fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
Døme
- reinse for mistanke;
- reinse menneskesinnet med song og tonar;
- reinse for synd og last;
- reinse si sjel
Faste uttrykk
- reinse luftasnakke ut og dermed fjerne kunstige motsetnader
- reinse språketdrive målrøkt; jamfør purisme og språkreinsing