Nynorskordboka
trysje
trysja
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trysjaå trysje | trys | truste | har trust | trys! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
trust + substantiv | trust + substantiv | den/det truste + substantiv | truste + substantiv | trysjande |
Opphav
av trosTyding og bruk
- knekkje eller bryte i små stykke;
Døme
- trysje pinnar;
- ho truste kvistane på busken
- bli broten;
Døme
- kvisten trys
- fjerne eller samle opp trebitar;
Døme
- trysje ved;
- trysje vollen
- drive på med ofse;
Døme
- kva trys du med?